Hva skjedde i 2013?

James E. Rothman, Randy W. Schekman og Thomas C. Südhof mottok Nobelprisen for deres oppdagelser av maskineriet som regulerer vesikkeltrafikk, et viktig transportsystem i våre celler.

Dette året så også fremskritt i forståelsen av Ebola- og Zika-virus, noe som førte til utvikling av nye vaksiner og antivirale midler.

Nobel Prize in Physiology or Medicine 2013 - https://www.nobelprize.org/prizes/medicine/2013/summary/

Baseler, L., et al. (2017). The pathogenesis of Ebola virus disease. Annual Review of Pathology: Mechanisms of Disease, 12, 387-418.

------------------------

I 2013 fortsatte det globale helsesamfunnet å ta tak i utfordringene MERS-CoV utgjør, med flere tilfeller rapportert i Midtøsten og sporadiske hendelser andre steder knyttet til reiser [1]. Pågående undersøkelser forbedret forståelsen av overføringsdynamikk, og forsterket viktigheten av infeksjonskontroll og folkehelseintervensjoner for å forhindre omfattende utbrudd.

Betydelig fremgang i HIV-forskningen ble preget av tilfellet med "Mississippi-babyen", som viste funksjonell HIV-remisjon etter tidlig oppstart av antiretroviral terapi (ART) [2]. Barnet opprettholdt uoppdagelige virale nivåer uten ART i en lengre periode, noe som vekket håp om en potensiell kurstrategi som involverer tidlig aggressiv behandling. Selv om viruset til slutt tok seg opp igjen, ga saken verdifull innsikt i HIV-latens og tidspunktet for ART-start.

Antimikrobiell resistens fikk økt oppmerksomhet da Verdens helseorganisasjon (WHO) publiserte sin første globale rapport om overvåking av antimikrobiell resistens [3]. Rapporten fremhevet alarmerende nivåer av resistens hos vanlige bakterielle patogener over hele verden, og understreket at antimikrobiell resistens utgjør en betydelig trussel mot den globale folkehelsen. WHO ba om omfattende handlingsplaner, inkludert forbedret overvåking, forvaltningsprogrammer og utvikling av nye antimikrobielle midler.

Fremskritt innen immunterapi var preget av suksessen til immunkontrollpunkthemmere i onkologi [4]. Midler rettet mot programmert død-1 (PD-1) og dens ligand PD-L1 demonstrerte bemerkelsesverdig effektivitet i behandling av ulike kreftformer ved å forsterke anti-tumor immunresponser. Disse funnene hadde implikasjoner utover onkologi, og tilbyr potensielle terapeutiske strategier for kroniske infeksjoner der immunutmattelse er en utfordring, slik som HIV og hepatitt B-virusinfeksjon [5].

I vaksineforskning utvidet introduksjonen av den kvadrivalente influensavaksinen beskyttelsen mot ytterligere influensa B-viruslinjer, med sikte på å forbedre vaksinens effektivitet [6]. I tillegg hastet utviklingen av ebola-vaksinekandidater i lys av periodiske utbrudd, og understreket behovet for effektive forebyggende tiltak [7].

Referanser 2013

  1. World Health Organization. Middle East respiratory syndrome coronavirus (MERS-CoV) summary and literature update. 2013.
  2. Persaud D, Gay H, Ziemniak C, et al. Absence of detectable HIV-1 viremia after treatment cessation in an infant. N Engl J Med. 2013;369(19):1828-1835.
  3. World Health Organization. Antimicrobial resistance: global report on surveillance 2014.
  4. Topalian SL, Hodi FS, Brahmer JR, et al. Safety, activity, and immune correlates of anti–PD-1 antibody in cancer. N Engl J Med. 2012;366(26):2443-2454.
  5. Dyck L, Mills KHG. Immune checkpoints and their inhibition in cancer and infectious diseases. Eur J Immunol. 2017;47(5):765-779.
  6. Grohskopf LA, Olsen SJ, Sokolow LZ, et al. Prevention and control of seasonal influenza with vaccines: recommendations of the Advisory Committee on Immunization Practices—United States, 2013–2014. MMWR Recomm Rep. 2013;62(RR-07):1-43.
  7. Sullivan NJ, Hensley L, Asiedu C, et al. CD8+ cellular immunity mediates rAd5 vaccine protection against Ebola virus infection of nonhuman primates. Nat Med. 2011;17(9):1128-1131.