pest-HIV, ebola-POSTEN
Infeksjonsmedisinen har igjen vært høyaktuell i dagspressen i vår etter utbruddet av hantavirus på MV Hondius. Her hjemme har spalteplassen kanskje først og fremst vært viet gjentatte forsøk på å roe ned allmennhetens bekymring for en ny verdensomspennende pandemi, men har i det minste også bragt på banen enkle råd til befolkningen om forebyggende tiltak mot puumalasmitte. Kanskje snur med dette de siste årenes trend med økende forekomst av musepest.
Betydelig mer bekymringsverdig er det at vi ser ut til kun å være i startgropen av et allerede omfattende ebolautbrudd i DR Kongo og Uganda. I overgangen til juni måned, kun to uker etter det første bekreftede sykdomstilfellet, indikerer foreløpige tall at vi alt nå står i tidenes tredje største ebolaepidemi, og det klart dødeligste bundibugyoutbruddet. Smittetallene har til nå steget raskere enn ved utbruddet i Vest-Afrika i 2013-16. Stilt opp mot et bakteppe med svært redusert lokal beredskap etter avviklingen av USAID og pågående militant 
konflikt skimtes dessverre konturene av en humanitær katastrofe i utvikling.
Det er i år 30 år siden høyaktiv antiviral behandling (HAART) ble tilgjengelig på markedet, og vi entret tidsalderen for moderne HIV-behandling. Paradigmeskiftet som fikk HIV til å gå fra en nær dødsdom til en kontrollerbar kronisk sykdom, er trolig det største opplevde enkeltstående fremskrittet hos den nåværende generasjonen praktiserende infeksjonsmedisinere.
Vi ser derfor grunn til å feire anledningen med et temanummer om HIV. HIV-populasjonen har i stor grad blitt vår anledning til å utøve allmennmedisinsk praksis på poliklinikk med samtaler om familieliv, kartlegging av psykisk helse og koronare risikofaktorer. pest-POSTEN kaster derfor et blikk på fremtidens statinbehandling, men ser også bakover tilbake til Drøbak-seminarene og sosiale aspekter gjennom HIV-epidemien.
Med ønsker om fortsatt fullt supprimert virus samt varme og lyse sommernetter,
(Illustrasjoner: Shutterstock) - Ruben A. Claassens