REDAKSJONELT
pest-VANN, Gaustad-POSTEN
Vann, det er viktig, det. Rent vann er essensielt for folkehelsen. Det har beboerne på Askøy i Hordaland erfart denne forsommeren, da høydebassenget på Øvre Kleppe har blitt forurenset av tarmbakterier som man fortsatt ikke vet hvor stammer fra. Flere tusen mennesker har fått merke effekten av Campylobacter jejuni på tarmsystem og kroppen forøvrig. I løpet av et par heftige uker har om lag 70 personer blitt innlagt på Haukeland sykehus, og dødsfallet til et lite barn og en eldre kvinne knyttes til epidemien. I skrivende stund skal kommunen tappe ned høydebassenget for så å undersøke om det finnes sprekker i grunnen som kan forklare tilsig av tarmbakteriene. Askøyværingene må regne med å måtte koke vannet mesteparten av sommeren. Og vi andre skal heller ikke føle oss trygge: Askøyhistorien har fått journalister til å grave fram informasjon om vannrør i norske kommuner som er fra «den gang kongen var svensk». På samme måte som jernbanen og norske sykehus har rørsystemene i norske kommuner et vanvittig vedlikeholdsetterslep. De fleste nordmenn tar det nok som en selvfølge at de til enhver tid har tilgang på rent drikkevann i springen, og at koking av vann før man kan drikke det er en prosedyre som tilhører land med en langt mindre utbygd infrastruktur enn hos oss. Sannheten er dette kan skje igjen i en spring nær deg, og at det til stadighet gjør det. Ifølge Aftenposten sendte 62 kommuner ut varsel om koking av drikkevann i løpet av siste år, og ofte kommer varslene i etterkant av at folk blir syke.
Advarsel: Her kommer en hjertesukk fra Pestpostredaktørens egen navle i hovedstaden. Det hodet er fullt av renner tastaturet over med, som kjent. I sentrale Østlandsområdet kulminerte forsommeren med styremøtet i Helse Sør-øst om Oslo Universitetssykehus sin framtid. Slik det har ligget an til siden 2016, fikk Ullevål sykehus sitt nådestøt og det ble «endelig» besluttet at akutt- og regionsfunksjonene skal samles på Gaustad, mens det skal bygges opp et nytt og fullskala lokalsykehus på Aker. Motstanden mot Gaustadplanene har vært stor, særlig i det akuttmedisinske miljøet, og man har sett det som en stor risiko å skulle splitte opp og flytte så velfungerende fagmiljøer. Også bygningskyndige er hoderystende, og har liten tro på at man faktisk får plass til så mye ny bygningsmasse på det tross alt lille tomta på Gaustad. Det synes opplagt for de fleste av oss at det er mye bedre plass på Ullevåltomta til bygningsfornyelse. I 2016 var argumentene for at denne modellen ble valgt at «Ullevåltomta er uegnet fordi grunnen er synkende (myrområde), og at det vil være risikabelt å drive sykehus på samme sted hvor det pågår svære byggearbeider» (sitat adm dir Bjørn Erikstein på et allmøte våren 2016). Den samme risikoen gjelder tydeligvis ikke for byggearbeider på Gaustad. Ledelsen og styrende politiske myndigheter har også i årevis hatt som mål å «samle fagmiljøer og unngå dyre doble vaktlag». At man samtidig splitter opp andre funksjoner er tydeligvis ikke så viktig. Når alt kommer til alt kan man få mistanke om at lokaliseringsvalget bare dreier seg om en ting: Å selge en verdifull tomt. Ullevåltomta er simpelthen for mye verdt til at noe så usselt som Norges største sykehus (helseforetak) kan besitte den. Den kan heller selges til ivrige utbyggere som kan meske seg med en herlig indrefilet av et landområde midt i hovedstaden. Mange av oss lurer jo på hva som er galt med et system der helseforetaket driver mer med eiendomsforvaltning enn å drifte og utvikle spesialisthelsetjenesten i hovedstaden og regionen omkring. Det mangler ikke på medisinskfaglige, organisatoriske, digitale, arbeidsmiljømessige å ta tak i for en sykehusledelse, for å si det sånn.
Både drikkevannskvalitet og sykehuslokalisering kunne vært gode saker for den kommende kommunevalgkampen, som hittil synes å dreie seg mest om bompenger. I mellomtiden får vi prøve å tømme hodet for kompliserte temaer, nyte den lyse årstiden, og la humla suse for en stund. For ennå har vi heldigvis humler, selv om det ikke er en selvfølge heller. Og de fleste av oss kan drikke rent vann fra springen og kjøle kroppen i en fjord eller et tjern i skogen.
God sommer!
- Torgun Wæhre