Page 33 - pesta2012_2
P. 33

C1  Kaletra Abbott                             nyrefunksjon bør dosereduksjon av klaritromycin vurderes. Forsiktighet bør utvises ved bruk av klaritromycin sammen
                                                   med lopinavir/ritonavir ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Cytostatika (tyrosinkinasehemmere): Konsentrasjonen av
       Proteasehemmer.                       ATC-nr.: J05A E06  de fl este tyrosinkinasehemmere, slik som dasatinib, nilotinib, vinkristin og vinblastin, kan øke. Det er mulighet for
                                                   økt forekomst av bivirkninger. Nøye overvåkning av toleranse overfor disse cytostatika anbefales. Antikoagulantia:
       MIKSTUR: 5 ml inneh.: Lopinavir 400 mg, ritonavir 100 mg, etanol (42% v/v), fruktose 0,8 g, propylenglykol, glyse-  Konsentrasjonene av warfarin kan påvirkes begge veier. Det anbefales at INR overvåkes. Antiepileptika (fenobarbital, fe-  086-KAL-APR-12 -THAU
       rol, acesulfamkalium, natriumsitrat (E 331), sitronsyre (E 330). Sukkerholdig. Sukkerspinnsmak.1  nytoin, karbamazepin): Fenytoin-, karbamazepin- og fenobarbitalnivåene bør overvåkes ved samtidig bruk av lopinavir/

       TABLETTER, filmdrasjerte 100/25 mg og 200/50 mg: Hver tablett inneh.: Lopinavir 100 mg resp. 200 mg,   ritonavir. Det kan bli nødvendig å øke lopinavir/ritonavirdosen. Lopinavir/ritonavir må ikke administreres én gang daglig
       ritonavir 25 mg resp. 50 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).  i kombinasjon med fenytoin, karbamazepin og fenobarbital. Antidepressiver og anxiolytika (trazodon): Konsentrasjonen
       Indikasjoner: Behandling av hiv-1-infeksjoner i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler hos voksne, un-  kan øke. Kombinasjonen bør brukes med forsiktighet og lavere trazodondose bør vurderes. Antimykotika (ketokonazol,
       gdommer og barn >2 år.                      itrakonazol og vorikonazol): Serumkonsentrasjonen av ketokonazol og itrakonazol kan øke. Vorikonazols  konsentrasjon
       Dosering: Lopinavir/ritonavir skal anvendes i kombinasjon med andre antiretrovirale midler. Anbefalt dose er 400/100   kan reduseres. Høye doser av ketokonazol og itrakonazol (>200 mg/dag) anbefales ikke. Samtidig bruk av vorikonazol
       mg (2 tabletter à 200/50 mg)/5 ml 2 ganger daglig. Ved dosering 1 gang daglig kan dosen gis til voksne som   og lavdose ritonavir (100 mg 2 ganger daglig) bør unngås, med mindre en nytte-/risikovurdering rettferdiggjør bruk
       800/200 mg (4 tabletter à 200/50 mg). Doseringen 1 gang daglig bør begrenses til voksne pasienter som kun har   av vorikonazol. Antimykobakterielle midler: Rifabutin: Konsentrasjonen av rifabutin og dens aktive metabolitt kan øke.
       meget få proteasehemmerrelaterte mutasjoner (dvs. færre enn 3 proteasehemmermutasjoner), og man bør ta høyde   Rifabutindosen anbefales redusert med 75% (dvs. 150 mg hver 2. dag eller 3 ganger/uke). Ytterligere reduksjon
       for risiko for svakere vedvarende virushemming og høyere risiko for diaré i forhold til anbefalt standardosering 2 ganger   kan være nødvendig. Rifampicin: Samtidig bruk av rifampicin er ikke anbefalt da redusert lopinavirkonsentrasjon kan
       daglig. Mikstur kan gis til behandlingsnaive voksne som 10 ml 1 gang daglig. Mikstur anbefales til pasienter som har   gi signifi kant reduksjon i lopinavirs terapeutiske effekt. Benzodiazepiner (midazolam): Ved samtidig bruk kan kon-
       problemer med å svelge. Til barn (≥2 år): Anbefalt dose er 230/57,5 mg/m 2  kroppsoverfl ate 1  2 ganger daglig.   sentrasjonene til oralt midazolam øke 13 ganger og til parenteralt midazolam 4 ganger. Lopinavir/ritonavir skal ikke
       Maks. dose er 400/100 mg 2 ganger daglig. Dosering 1 gang daglig er ikke vurdert hos barn. Skal gis med kalibrert   gis samtidig med oralt midazolam. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og parenteralt
       doseringssprøyte. Mikstur anbefales for mest nøyaktig dosering.  midazolam. Dersom lopinavir/ritonavir gis samtidig med parenteralt midazolam, bør dette gjøres på en intensivavdeling
       Doseringsveiledning barn for dosen 230/57,5 mg/m 2 :  eller lignende, som sikrer grundig klinisk overvåkning og hensiktsmessig medisinsk behandling i tilfelle respirasjon-
       Kroppsoverfl ate (m 2 ) 1    Døgndosering mikstur  shemming og/eller langvarig sedasjon. Dosejustering av midazalom bør vurderes, særlig hvis det gis mer enn en
       0,25            0,7 ml × 2                  enkeltdose med midazolam. Kalsiumantagonister (felodipin, nifepidin og nikardipin): Serumkonsentrasjonene kan øke.
       0,4             1,2 ml × 2                  Klinisk overvåking av terapeutiske effekter og bivirkninger anbefales. Kortikosteroider: Deksametason: Lopinavirkonsen-
       0,5             1,4 ml × 2                  trasjonen kan reduseres. Klinisk overvåking av antiviral effekt anbefales. Flutikasonpropionat: Flutikasonkonsentrasjonen
       0,75            2,2 ml × 2                  øker og kortisolnivå reduseres betydelig. Det kan forventes større effekt når fl utikasonpropionat inhaleres. Systemiske
       0,8             2,3 ml × 2                  kortikosteroideffekter, inkl. Cushings syndrom og binyrehemming, er rapportert hos pasienter som har fått ritonavir og
       1               2,9 ml × 2                  inhalert eller intranasalt administrert fl utikasonpropionat. Dette kan også forekomme for andre kortikosteroider som me-
       1,25            3,6 ml × 2                  taboliseres via CYP 3A, f.eks. budesonid. Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og slike glukokortikoider anbefales derfor
       1,3             3,7 ml × 2                  ikke, så sant ikke behandlingens mulige nytte oppveier risikoen for systemiske kortikosteroideffekter. Reduksjon av
       1,4             4 ml × 2                    glukokortikoiddosen bør vurderes, sammen med nøye overvåking av lokale og systemiske effekter eller bytte til annet
       1,5             4,3 ml × 2                  glukokortikoid som ikke er CYP 3A4-substrat (f.eks. beklometason). Dersom glukokortikoid skal seponeres må dosen
       1,75            5 ml × 2                    reduseres gradvis over lengre tid. Fosfodiesterasehemmere (tadalafi l, sildenafi l og vardenafi l): Samtidig administrering
       Doseringsveiledning barn 100/25 mg tabletter:  av tadalafi l eller sildenafi l, som er avhengig av CYP 3A4-metabolisme, kan føre til hhv. 2 og 11 ganger økning av AUC.
       Kroppsoverfl ate (m 2 ) 1    Anbefalt antall 100/25 mg tabletter  Særlig forsiktighet må utvises når sildenafi l eller tadalafi l forskrives til pasienter som får lopinavir/ritonavir. Bivirkninger må
                       2 ganger daglig             også overvåkes ekstra nøye, inkl. hypotensjon, synkope, synsforandringer og langvarig ereksjon. Ved samtidig bruk av
       ≥0,5 til <0,9   2 tabletter (200/50 mg)     lopinavir/ritonavir skal sildenafi ldosen ikke overskride 25 mg pr. 48 timer, og tadalafi ldosen skal ikke overskride 10 mg
       ≥0,9 til <1,4   3 tabletter (300/75 mg)     pr. 72 timer. Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og sildenafi l til behandling av lungearteriehypertensjon er kontraindisert.
       ≥1,4            4 tabletter (400/100 mg)    Samtidig administrering av vardenafi l kan føre til 49 ganger økning av vardenafi ls AUC. Samtidig bruk av vardenafi l er
       Doseringsveiledning for lopinavir/ritonavir 100/25 mg tabletter i kombinasjon med efavirenz eller nevirapin hos barn:  kontraindisert. Urtepreparater (prikkperikum/johannesurt): Lopinavirkonsentrasjonen kan reduseres ved samtidig bruk.
       Kroppsoverfl ate (m 2 ) 1    Anbefalt antall 100/25 mg tabletter  Urtepreparater som inneholder johannesurt skal ikke kombineres med lopinavir/ritonavir. Dersom en pasient allerede
                       2 ganger daglig             bruker johannesurt, avsluttes bruken og virusnivå måles hvis mulig. Lopinavir- og ritonavirnivået kan øke når johannesurt
       ≥0,5 til <0,8   2 tabletter (200/50 mg)     seponeres. Lopinavir-/ritonavirdosen må ev. justeres. Induserende effekt kan vare i minst 2 uker etter seponering av
       ≥0,8 til <1,2   3 tabletter (300/75 mg)     johannesurt. Behandling med lopinavir/ritonavir kan derfor trygt startes 2 uker etter seponeringen. Immunsuppressiver
       ≥1,2 til <1,4   4 tabletter (400/100 mg)    (ciklosporin, sirolimus (rapamycin) og takrolimus): Konsentrasjonene kan øke. Hyppigere terapeutisk konsentrasjon-
       ≥1,4            5 tabletter (500/125 mg)    sovervåkning anbefales inntil plasmakonsentrasjonene av disse legemidlene har stabilisert seg. Lipidsenkende midler
       1  Kroppsoverfl ate (m 2 ) = √(Høyde (cm) × vekt (kg)/3600)  (lovastatin, simvastatin, atorvastatin, rosuvastatin, fl uvastatin og pravastatin): Konsentrasjonene av lovastatin, simvastatin,
       Hvis det passer bedre for pasienten kan lopinavir/ritonavir 200/50 mg tabletter gis alene eller i kombinasjon med   atorvastatin og rosuvastatin forventes å øke. Kombinasjonen av lovastatin eller simvastatin og lopinavir/ritonavir er kon-
       lopinavir/ritonavir 100/25 mg tabletter for å oppnå anbefalte doser. Barn <2 år: Ikke anbefalt pga. utilstrekkelige data   traindisert, da økt konsentrasjon av HMG-CoA-reduktasehemmere kan gi myopati, inkl. rabdomyolyse. Kombinasjon av
       om sikkerhet og effekt. Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved   lopinavir/ritonavir og atorvastatin anbefales ikke. Dersom bruk av atorvastatin anses høyst nødvendig, bør lavest mulig
       alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon:  Det forventes ikke økte plasmakonsentrasjoner, da renal utskillelse   atorvastatindose gis under grundig sikkerhetsovervåking. Forsiktighet bør utvises og reduserte doser bør vurderes når
       av lopinavir og ritonavir er ubetydelig. Lopinavir og ritonavir er i høy grad proteinbundet, og det er usannsynlig at det   lopinavir/ritonavir gis samtidig med rosuvastatin. Interaksjoner med pravastatin og fl uvastatin forventes ikke. Dersom
       vil forekomme noen vesentlig utskillelse gjennom hemodialyse eller peritonealdialyse. Administrering: Mikstur tas   behandling med HMG-CoA-reduktasehemmer er indisert, anbefales fl uvastatin eller pravastatin. Opioider (metadon):
       sammen med mat. Tablettene skal svelges hele, med eller uten mat.  Lopinavir/ritonavir har vist seg å nedsette plasmakonsentrasjonene av metadon. Det anbefales å overvåke plasmak-
       Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Må ikke gis sam-  onsentrasjonene av metadon. Orale antikonseptiva (etinyløstradiol): Etinyløstradiolnivåene kan nedsettes. Ved samtidig
       men med legemidler som i høy grad er avhengig av CYP 3A for å utskilles og som ved økte plasmakonsentrasjoner   bruk av lopinavir/ritonavir og antikonseptiva som inneholder etinyløstradiol (uansett prevensjonsformulering, f.eks. oral
       er forbundet med alvorlige og/eller livstruende tilstander (astemizol, terfenadin, oralt administrert midazolam, triazolam,   eller plaster) må det brukes andre prevensjonsmidler i tillegg. Røykeavvenningsmidler (bupropion): Lopinavir/ritonavir
       cisaprid, pimozid, amiodaron, ergotalkaloider, vardenafi l, lovastatin, simvastatin og sildenafi l). Samtidig bruk av jo-  reduserer bupropionkonsentrasjonen betydelig. Dersom samtidig administrering er vurdert uunngåelig, bør dette skje
       hannesurt (Hypericum perforatum) antas å redusere plasmakonsentrasjonene av lopinavir/ritonavir. Samtidig bruk av   under nøye klinisk overvåking av bupropioneffekten, uten å overskride anbefalt dose, tross observert induksjon.
       rifampicin kan medføre store reduksjoner i lopinavirkonsentrasjonen. Lopinavir/ritonavir mikstur er kontraindisert til barn   Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Det fi nnes ikke tilfredsstillende og velkontrollerte studier. Dyrestudier har
       under 2 år, gravide, pasienter med nyre- eller leversvikt og pasienter som behandles med disulfi ram eller metronidazol   vist reproduksjonstoksisitet. Basert på begrensede data, er misdannelsesrisikoen lite sannsynlig hos mennesker. Når
       pga. potensiell fare for toksisitet av hjelpestoffet propylenglykol.  det er bestemt å buke antiretrovirale legemidler til behandling av hiv-infeksjon hos gravide, for å redusere risikoen for
       Forsiktighetsregler: Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Pasien-  hiv-overføring til den nyfødte, bør dyrestudier samt kliniske erfaringer hos gravide tas med i betraktning for å vurdere
       ter med kronisk hepatitt B og C som behandles med antiretrovirale midler, har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale   sikkerheten for fosteret. Overgang i morsmelk: Ukjent. Forsøk på rotter viste at lopinavir utskilles i morsmelk. For
       leverbivirkninger. Pasienter med kronisk leverdysfunksjon har økt risiko for leverfunksjonsforstyrrelser. Hensiktsmessige   å unngå overføring av hiv, er det anbefalt at hiv-infi serte kvinner ikke under noen omstendighet ammer sine barn.
       laboratorietester bør utføres før behandlingen settes i gang, og tett overvåkning bør utføres under behandlingen. Ved   Bivirkninger: Voksne: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Infeksiøse: Infeksjon i øvre luftveier.
       forverret leverfunksjon bør behandlingen avbrytes eller seponeres. Pasienter med hemofi li må gjøres oppmerksom på   Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, leukopeni, nøytropeni, lymfadenopati. Gastrointestinale: Pankreatitt,
       muligheten for økt blødningstendens. Verdiene av triglyserider og kolesterol bør bestemmes før behandlingen settes   oppkast, gastroøsofageal refl ukssykdom, gastroenteritt og kolitt, abdominalsmerter (øvre og nedre), oppblåst mage,
       i gang og deretter med jevne mellomrom i behandlingstiden. Det må utvises spesiell forsiktighet hos pasienter med   dyspepsi, hemoroider, fl atulens. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Lipodystrofi  inkl. tap av ansiktsfett, utslett inkl. makulo-
       høye verdier før behandling og som tidligere har hatt lipidubalanse. Lipidubalanse må behandles klinisk. Pankreatitt   papulært, dermatitt/utslett inkl. eksem og seborreisk dermatitt, nattesvette, kløe. Immunsystemet: Overfølsomhet inkl.
       må vurderes ved kliniske symptomer (kvalme, oppkast, magesmerter) eller ved unormale laboratorieverdier (f.eks.   urticaria og angioødem. Infeksiøse: Infeksjon i nedre luftveier, hudinfeksjoner inkl. cellulitt, betennelse i hårfollikler
       økte serumlipase- eller amylaseverdier) som kan tyde på pankreatitt. Behandling med lopinavir/ritonavir må stoppes   (follikulitt) og furunkler. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon, menstruasjonsforstyrrelser, amenoré, menoragi. Lever/
       dersom diagnosen pankreatitt stilles. Diabetes mellitus, hyperglykemi eller forverring av eksisterende diabetes mellitus   galle: Hepatitt inkl. forhøyet ASAT, ALAT og GGT. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, muskel- og skjelettsmerter inkl.
       er rapportert. Måling av blodglukose bør overveies. Kliniske tegn på lipodystrofi  bør vurderes. Infl ammatorisk reaksjon   artralgi og ryggsmerter, muskelsykdommer som muskelsvakhet og spasmer. Nevrologiske: Hodepine (inkl. migrene),
       på asymptomatiske eller residuale opportunistiske patogener kan oppstå hos pasienter med alvorlig immunsvikt ved   nevropati (inkl. perifer nevropati), svimmelhet, søvnløshet. Psykiske: Angst. Stoffskifte/ernæring: Blodsukkerforstyrrelser
       oppstart av behandlingen. Osteonekrose er rapportert, særlig hos pasienter med fremskreden hiv-sykdom og/eller   inkl. diabetes mellitus, hypertriglyseridemi, hyperkolesterolemi, vekttap, redusert appetitt. Undersøkelser: Forhøyede
       langtidseksponering overfor antiretroviral kombinasjonsbehandling (CART). Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved   verdier av glukose, amylase og ASAT/ALAT, og unormale leverfunksjonsverdier. Øvrige: Tretthet (fatigue) inkl. asteni.
       leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Lopinavir/ritonavir har forårsaket beskjeden asymptomatisk   Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Hypogonadisme. Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning inkl.
       forlengelse av PR-intervallet hos noen friske frivillige. Pasienter som tar mikstur, spesielt de som har nyresvikt eller ned-  gastrointestinalt ulcus, duodenitt, gastritt og rektalblødning, stomatitt og oralt ulcus, fekal inkontinens, forstoppelse,
       satt evne til å metabolisere propylenglykol, må kontrolleres med tanke på bivirkninger relatert til propylenglykoltoksisitet   munntørrhet. Hjerte/kar: Aterosklerose så som hjerteinfarkt, AV-blokk, nedsatt funksjon av trikuspidalklaff, dyp ven-
       (f.eks. krampeanfall, sløvhet, takykardi, hyperosmolaritet, melkesyreacidose, nyretoksisitet, hemolyse). Spesiell forsik-  etrombose. Hud: Hårtap, kapillaritt, vaskulitt. Immunsystemet: Immunrekonstitusjonssyndrom. Lever/galle: Hepatisk
       tighet må utvises ved samtidig bruk av legemidler som induserer QT-forlengelse, f.eks. klorfeniramin, kinidin, erytromy-  steatose, hepatomegali, cholangitt, hyperbilirubinemi. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, osteonekrose. Nevrolo-
       cin, klaritromycin. Kombinasjon av lopinavir/ritonavir og atorvastatin er ikke anbefalt. Dersom bruk av atorvastatin anses   giske: Cerebrovaskulære hendelser, kramper, tap av smaksfølelse, smaksforstyrrelser, skjelvinger. Nyre/urinveier: Re-
       høyst nødvendig, bør lavest mulig atorvastatindose gis under grundig overvåking. Forsiktighet må utvises og mindre   dusert kreatininclearence, nefritt, hematuri. Psykiske: Uvanlige drømmer, nedsatt libido. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning,
       doser må vurderes dersom lopinavir/ritonavir brukes samtidig med rosuvastatin. Dersom behandling med HMG-CoA-  økt appetitt. Undersøkelser: Senket glukosetoleranse, forhøyet bilirubin, senket renal kreatininclearance, forhøyet lipase,
       reduktasehemmer er indisert, anbefales pravastatin eller fl uvastatin. Særlig forsiktighet må utvises når lopinavir/ritonavir   vektøkning, vekttap, unormale hormonnivåer, unormale laboratorieverdier. Øre: Øresus, vertigo. Øye: Synsforstyrrelser.
       brukes samtidig med sildenafi l eller tadalafi l. Samtidig bruk av vardenafi l og lopinavir/ritonavir er kontraindisert. Samtidig   Øvrige: Smerter, brystsmerter under brystben, feber, sykdomsfølelse, ødemer.  Etter markedsføring (ukjent frekvens):
       bruk av lopinavir/ritonavir med rifampicin anbefales ikke. Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og østrogenbaserte orale   Hud: Gulsott, Stevens-Johnsens syndrom og erythema multiforme. Barn: For barn ≥2 år er bivirkningsmønsteret
       antikonseptiva kan gi nedsatte etinyløstradiolnivåer, og derfor må alternative eller ytterligere prevensjonsmidler benyttes.   som for voksne.
       Samtidig bruk av fl utikason eller andre glukokortikoider anbefales ikke.  Overdosering/Forgiftning: Begrenset erfaring. Behandling av overdosering består i generelle tiltak og observasjon
       Interaksjoner: Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og legemidler som hovedsakelig metaboliseres av CYP 3A, kan   av pasientens kliniske status. Se Giftinformasjonens anbefalinger for lopinavir J05A E06 side d og  ritonavir J05A
       gi økte plasmakonsentrasjoner av det andre legemidlet og dermed øke eller forlenge dets effekt og bivirkninger. Nuk-  E03 side d.
       leoside/nukleotide revers transkriptasehemmere: Lopinavir/ritonavir induserer glukuronidering, og har derfor potensiale   Egenskaper: Klassifi sering: Spesifi kk hemmer av hiv-protease. Virkningsmekanisme: Lopinavir hemmer hiv-1 og hiv-
       til å redusere zidovudin- og abakavir-plasmakonsentrasjoner. Tenofovirkonsentrasjonen kan øke med ca. 32%. Høyere   2-proteasen. Ritonavir er tilsatt som farmakokinetisk forsterker. Hemmingen av hiv-proteasen resulterer i dannelse av
       tenofovirkonsentrasjoner kan fremkalle tenofovirassosierte bivirkninger, inkl. renale forstyrrelser. Ikke-nukleoside revers   umoden, ikke-infeksiøst virus. Absorpsjon: Maks. plasmakonsentrasjon nås etter ca. 4 timer. Proteinbinding: 98-99%.
       transkriptasehemmere: Efavirenz og nevirapin reduserer lopinavirkonsentrasjonen. Dosering av lopinavir/ritonavir bør   Halveringstid: 5-6 timer. Metabolisme: Ritonavir hemmer metabolismen av lopinavir, og øker dermed plasmanivåene av
       økes til 500/125 mg 2 ganger daglig ved samtidig bruk av efavirenz eller nevirapin. Lopinavir/ritonavir må ikke   lopinavir. Både lopinavir og ritonavir blir metabolisert via CYP 3A. Utskillelse: Ca. 83% i feces og 10% i urin. Av uendret
       administreres 1 gang daglig i kombinasjon med efavirenz eller nevirapin. Andre hiv-proteasehemmere (fosamprenavir,   lopinavir gjenfi nnes 20% i feces og 2% i urin.
       nelfi navir, tipranavir/ritonavir): Standarddoser av lopinavir/ritonavir reduserer amprenavirkonsentrasjonen. Kombinasjon   Oppbevaring og holdbarhet: Miksturen oppbevares ved 2-8°C (i kjøleskap). Hvis miksturen ikke oppbevares i
       med fosamprenavir er ikke anbefalt. Lopinavir/ritonavir må ikke administreres 1 gang daglig i kombinasjon med fosam-  kjøleskap, må den oppbevares ved temperaturer 25°C. Ubrukt innhold må kastes etter 42 dager (6 uker). Må ikke
       prenavir eller nelfi navir. Kombinasjon av lopinavir/ritonavir med tipranavir/ritonavir er ikke anbefalt. Analgetika (fentanyl):   utsettes for høye temperaturer.
       Nøye overvåkning av bivirkninger (særlig respiratorisk depresjon og sedasjon) anbefales   Pakninger og priser: Mikstur: 5 × 60 ml 4139,60. Tabletter: 100/25 mg: 60 stk. (boks) 1163,30. 200/50
       ved samtidig administrering av fentanyl pga. høye plasmakonsentrasjoner av fentanyl grunnet CYP 3A4-hemming.   mg: 120 stk. (fl aske) 4099,90.
       Antiarytmika (digoksin, biperidil, systemisk lidokain og kinidin): Konsentrasjonene kan øke. Forsiktighet må utvises og
       det anbefales å overvåke konsentrasjonene hvis mulig. Antibiotika (klaritromycin): Konsentrasjonen kan øke. Ved nedsatt   Sist endret: 06.06.2011
         ©2012 Abbott Norge as • Postboks 1 • 1330 Fornebu • Tlf: 815 59 920 • April 2012
   28   29   30   31   32   33   34   35   36   37   38