Page 48 - pesta2025suppl3
P. 48

-pe s t -POS  TEN                  S i d e 48
         -pest-POSTEN
                                            Side 48

                    DIKTSPALTEN 2021-2





                                                     Knut Hamsun


                                                          (1859-1952)



        Å velge ut et mest betydningsfullt dikt med sommeren som tema er en krevende oppgave, det
        er et vell å ta av. Jeg har valgt et dikt fra Hamsuns beskjedne lyriske produksjon, han forkastet
        de fleste dikt han skrev, men også som lyriker må han regnes blant våre største. Vi har fortsatt
        ikke gjort oss ferdige med våre dikteres antisemittiske holdninger og polemikken nylig i en
        av dagsavisene gjaldt nettopp Hamsun. Det er hevet over tvil at Hamsun var antisemitt, men
        det får et latterlighetens skjær når man hevder å finne disse synspunkter i en rekke av hans
        verker. «Skjærgårdsøen» skulle ikke kunne støte noen, vil jeg tro. Vi som sommerferierer
        ute i skjærgården vil nok ha ekstra stor glede av dette diktet.
                                                                  - Bent von der Lippe

           Nu glider båten                                       Her var jeg kanskje

           mot skjærsgårdsøen,                                   i tidens morgen
           en ø i havet                                          som hvit spirea
           med grønne strande.                                   engang å finne.
           Her lever blomster                                    Jeg kjenner duften

           for ingens øyne,                                      igjen fra fordum,
           de står så fremmed                                    jeg skjelver midt i
           og ser meg lande.                                     et gammelt minne.

               Mitt hjerte blir som                                  Mitt øye lukkes,

               en fabelhave                                          en fjern erindring
               med samme blomster                                    har lagt mitt hode
               som øen eier.                                         ned til min skulder.
               De taler sammen                                       Så tetner natten

               og hvisker selsomt,                                   inn over øen
               som barn de møtes                                     og havet buldrer
               og ler og neier.                                      nirvanas bulder.
   43   44   45   46   47   48   49   50   51   52   53