Page 36 - pest-POSTEN nr 2&3, 2003

-pest-POSTEN Side 36

Minneord

Carlo Urbani 1956 -2003

Vi har lest om kolleger som i eldre tider døde av infeksjoner de forsøkte å få økte kunnskaper
om eller ville bekjempe. Nå har vi erfart at det også kan skje i vår tid. Carlo Urbani døde av SARS 29.
mars i år – 46 år gammel. Han ble smittet under arbeid med SARS-pasienter i Hanoi, hvor han var
stasjonert som WHO-ansatt. Men han ble syk og døde i Bangkok, hvortil han dro for å delta på et
medisinsk møte.

Carlo Urbani var i hele sitt yrkesaktive liv sterkt opptatt av medisinske problemer i u-land.
Selv om han hadde et bredt interesseområde, ble utrydding og kontroll av helmintoser i mange år
hans viktigste arbeidsområde. Han ledet omfattende schistosomiasis-prosjekter i Mauritania og sto i
spissen for kampen mot hakeormproblemer på Maldivene. Seinere ble han engasjert av ”Leger uten
grenser” og WHO og arbeidet i en lang periode med utrydding av schistosomiasis i Mekong-deltaet i
Kambodia, samtidig som han også gjorde en viktig innsats i kartlegging, forebygging og behandling
av matbårne trematodeinfeksjoner.

Carlo Urbani var sterkt engasjert i ”Leger uten grenser”, og la gjennom mange år ned en stor
innsats for organisasjonen, både internasjonalt og i heimlandet Italia. Og da organisasjonen høsten
1999 ble tildelt Nobels fredspris, var han på plass i Oslo som en av organisasjonens representanter.

| Mange rosende adjektiver er brukt i minneord som er spredd verden over etter Carlo Urbanis
død. Hans arbeidskraft og hans engasjement for å løse medisinske problemer i u-land er blitt sterkt
understreket, men også hans generøsitet, hans mot og hans altruisme er blitt påpekt av venner og
kolleger. Da hans kone utrykte angst for at han kunne bli smittet da han arbeidet blant SARS-
pasienter, skal han ha uttalt følgende: ”If I cannot work in such situations, what am I here for;
answering e-mails, going to cocktails and pushing papers?” Vi skal respektere og forstå hans
holdning, for verden (og også Norge) har mange nok byråkrater, som tror de kan sitte på kontorer å
løse helseproblemer. Men dessverre, i krigen mot mikroorganismer kan det også hende at ”det er de
beste som dør”.

Bjørn Myrvang