Page 9 - pest-POSTEN nr 2&3, 2003

Side 9 -pest-POSTEN

tilhelte først etter 17 dager. Kontaktdermatitt
forekommer hos 10-45% av helsepersonell og er
korrelert til frekvens av hanskebruk og håndvask.
Dermatitt ga økt frekvens av kolonisering med ulike
bakterier.
Alkoholbasert hånddesinfeksjon gir raskere bakt-
eriedrap enn andre antiseptika, er trolig mer
skånsom for huden og gir ikke resistensutvikling.
Leger har i flere undersøkelser dårligere ”compli-
ance” når det gjelder håndhygiene enn annet
helsepersonell, men intervensjon i ulike former kan
gi bedring (!).
For en rasjonell bruk av isolasjonsregimer kreves
innsikt i hvordan smittestoffene spres. Luftbåren
smitte skyldes enten dråpekjerner eller støv-
partikler. Dråpekjerner stammer vanligvis fra
luftveiene og er et resultat av aerosoldannelse der
En kasuistikk fra Sykehuset Innlandet HF, Gjøvik små dråper slynges ut og raskt fordamper.
beskrev en tidligere frisk nordmann som under opp- Spredningspotensialet er avhengig av dråpe-
hold på Filippinene utviklet en paranoid psykose kjernenes størrelse. Det er særlig partikler med
og ble derfor overflyttet til psykiatrisk avdeling i diameter under 5 ?m som når alveolene. De
Norge. På basis av slapphet, vekttap, noen ukers viktigste agens som smitter via dråpekjerner er
tørrhoste og påvisning av en fortetning i høyre mykobakterier, varicella-zostervirus, morbillivirus,
overlapp ble tuberkulose mistenkt. Hvordan influensavirus, Bacillus anthracis (og variola-
vurdere og sette inn tiltak før diagnosen er kjent? virus). På bakgrunn av denne gjennomgangen
Luftsmitteisolasjon og bruk av P3-maske ble drøftet Lingaas nytten av ulike typer ånde-
diskutert. Denne pasienten hadde ikke tuberkulose, drettsvern som beskyttelse mot tuberkulose
men sykehistorien reiste en rekke viktige Støvpartikler, hovedsakelig fra hud, kan spre
problemstillinger. stafylokokker og streptokokker. Avslutningsvis ble
Til slutt innledet Egil Lingaas om ”Håndhygiene betydningen av luftbåren smitte med gule
og isolasjon – fiksjon, fakta eller holdninger”. stafylokokker via slike støvpartikler diskutert.
Som basis for god håndhygiene gikk Lingaas
gjennom kunnskap knyttet til mikrobiell forurens-
ning av hender, hvordan mikrober overlever og
hvordan smittespredning skjer via hender.
Håndhygiene kan utføres som håndvask (med såpe
eller tensid, evt med tillegg av antimikrobielt stoff)
eller som hånddesinfeksjon (med alkohol eller med
andre antimikrobielle stoffer). Når det gjelder
reduksjon av midlertidig bakterieflora synes
alkoholbasert hånddesinfeksjon å være bedre enn
antiseptisk vask som igjen er bedre enn vask med
såpe og vann. Resistensutvikling overfor
antiseptika kan være et problem. Det er dokumen-
tert for bl.a. triklosan, men ikke for klorheksidin.
Håndhygiene påvirker huden, bl a var det vist at
bruk av ulike tensider kunne gi skader av hud som