Page 17 - pesta2009_1
P. 17
Side 17 -pest-POSTEN
DIKTSPALTEN
Lista er lang over forfattere som ligger i sine graver og higer etter å bli presentert i «Diktspalten».
Som ansvarlig for spalten er jeg vanligvis lite påvirkningsbar når det framkommer ønsker om at
favorittdiktere skal rykke fram på ventelista. Men i et svakt øyeblikk i godt lag lot jeg meg overbevise
om at Henrik Ibsen ikke lenger kunne forbigås, som kvinnen som satt på min venstre side uttrykte
det. Ordet overlates derfor i dette nummeret til pensjonert kollega Signe Holta Ringertz, selv fra
byen hvor Ibsen fikk sine barndoms- og ungdomsinntrykk, som bidro til å gjøre ham til en noe
eiendommelig person og stor dramatiker og også en poesiens mester. Takk Signe.
BM
HENRIK IBSEN 1828-1906
Henrik Ibsen har skrevet mye om pest-POSTENS livsgrunnlag, infeksjoner og smitte. Nå er det på tide at
vi gjengjelder oppmerksomheten. Naturligvis hører han hjemme i Diktspalten. Det hevdes at diktet har en
beskjeden plass i Ibsens forfatterskap. Men i norsk poesi har han likevel en fremtredende plass. Man kan
kalle KJÆRLIGHEDENS KOMEDIE (1863), BRAND (1866) og PEER GYNT (1867) for dramatiske dikt,
versdramaer eller skuespill på vers, de inneholder i alle fall mye poesi. Se på AGNES. Og mange fyndord
stammer fra Ibsens dikt, et par eksempler:
Kræv ikke, ven, at jeg skal gåden klare;
Jeg spørger helst, mit kald er ej at svare. (Fra ET RIMBREV)
I sørger for vandflom til verdensmarken.
Jeg lægger med lyst torpedo under arken. (Fra TIL MIN VEN REVOLUTIONS-TALEREN)
Ibsen ga ut sin eneste diktsamling 1871, og med den tok han nesten farvel med diktene. Hans mest
omtalte dikt ET RIMBREV TIL FRU HEIBERG ble skrevet samme året. Dette er et spennende dikt, med
nesten 300 virtuose verselinjer av alle slag. Allikevel virker det lekende lett skrevet, og naturligvis er det
det han vil ha sagt som er førende, og ikke den kompliserte formen. Her sier han selv om rivaliteten
mellom vers og prosa:
Prosa stil er for ideer,
vers for syner.
Sindets lyst og sindets veer,
sorg, som på mit hoved sneer,
harm som lyner,
fyldigst liv jeg friest skænker
just i versets lænker.
Ideene, og dermed prosaen, vant i Ibsens videre forfatterskap. Han skriver en serie på 12 skuespill. Det
starter med samfunnsdramaet SAMFUNDET STØTTER (1877), og etter hvert blir temaet menneskesinnets
gåte, helt frem til det siste skuespillet NÅR VI DØDE VÅGNER (1899). Ibsen protesterte mot at personene
i hans skuespill var hans talerør. Men med diktene var det noe annet. Mange var personlige og biografiske,
noe han gjerne ville skjule. «De små djævle skulle aldrig været trykt».Men pest-POSTEN vil nå –
endelig- - sette noen små djævle på trykk. Og så AGNES, bare for å glede oss over at han kunne være
lett på hånden, og skrive kjærlighetsdikt.

