Page 23 - pesta2009_1
P. 23
Side 23 -pest-POSTEN
Kristiania kommunes øvrige bruk av difteri- Av Folkehelsas årsberetninger fremgår det at
serum ikke ble regnskapsført. Selv om prisen hesteholdet før krigen lå på ca. 10 hester hvorav
på Ullevåls serum lå betydelig under verdens- seks til åtte ble brukt til difteriserumproduksjon.
markedets er det ikke så underlig at man andre Under krigen økte behovet sterkt slik at
steder i Norge reagerte på at fattige kommuner hestetallet i 1946 var 37. Difteriserumproduk-
og pasienter utover landet skulle subsidiere sjonen ble drevet videre med 4-8 hester inntil
Kristiania og Ullevål i en slik grad. 1974. Fra 1975 til 1982 anføres: Difteriserum
av egen produksjon has på lager. Fra 1983 er det
Statens epidemilege H.M. Gram som selv ingen opplysninger om difteriseum. Det siste
hadde arbeidet ved Ullevåls epidemiavdeling, hestekjøp jeg fant opp-lysninger om skjedde i
reiste i 1909 et krav om at produksjonen av 1972.
difteriserum måtte overtas av staten. Så gikk
det som det måtte gå. En komitè der både Grunnen til den avtagende og etter hvert avviklede
Aaser og Gram var medlemmer konkluderte difteriserumproduksjon finnes i at hele befolk-
med at staten burde overta produksjonen. ningen i etterkrigstiden er gjennomvaksinert slik
Laboratorieforholdene ble løst ved påbygg på at difteri hos oss og våre naboland er blitt en
Hygienisk institutt. I 1916 flyttet så Peter sjelden sykdom.
Aaser, hestene og serumproduk-sjonen til
Medicinaldirektørens laboratorium. Denne historien viser at medisinske fremskritt
spredte seg overraskende hurtig på slutten av
Aaser og arkitekt Bredo Greve planla så 1800 tallet. Den viser også at Ullevål lå i tèten,
Statens institutt for Folkehelse som sto ferdig men at en kritisk omverden også den gang visste
i 1929 med finansiering delt mellom Staten å slå ned på våre forsøk på kreativ regnskaps-
og The Rockefeller Foundation som også førsel.
senere bidro med betydelige beløp. Peter
Aaser døde i 1923 og fikk ikke se Folkehelsa ***___***
reise seg.

