Page 50 - pest-POSTEN nr 4, 2018

Isentress «MSD» Antiviralt middel. ATC-nr.: J05A X08 efavirenz, nevirapin, etravirin, rifabutin, glukokortikoider, johannesurt (prikkperikum), pioglitazon) kan
C TABLETTER, filmdrasjerte 400 mg og 600 mg: Hver tablett inneh.: Raltegravirkalium 400 mg, brukes uten justering av raltegravirdosen. Samtidig bruk av kjente potente UGT1A1-hemmere (f.eks.
resp. 600 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt, sort og gult jernoksid (E 172), titandioksid (E atazanavir) kan øke plasmakonsentra sjonene av raltegravir. Samtidig bruk av 1200 mg raltegravir 1
gang daglig og atazanavir anbefales ikke. Samtidig bruk av 1200 mg raltegravir 1 gang daglig med
171). TYGGETABLETTER 25 mg og 100 mg: Hver tyggetablett inneh.: Raltegravirkalium 25 mg, aluminium-/magnesium- og kalsiumkarbonatholdige antacida vil sannsynligvis gi klinisk signifikant
resp. 100 mg, fruktose, fenylalanin, sorbitol, hjelpestoffer. Fargestoff: 25 mg: Gult jernoksid (E 172). reduksjon i plasmakonsentrasjonen til raltegravir. Samtidig bruk av aluminium-/magnesium- og
100 mg: Rødt og gult jernoksid (E 172). Indikasjoner: Tyggetabletter 25 mg og 100 mg og tabletter kalsiumkarbonatholdige antacida med 1200 mg raltegravir 1 gang daglig anbefales ikke. Samtidig
400 mg: I kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler til behandling av hiv-1-infeksjon (hu-
mant immunsviktvirus). Tabletter 600 mg: I kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler til be- bruk av raltegravir og tipranavir/ritonavir kan gi redusert bunnnivå av raltegravir i plasma og anbe-
fales ikke. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Bør ikke brukes. Utilstrekkelige data. Repro-
handling av hiv-1-infeksjon hos voksne og barn ≥40 kg. Dosering: Behandling bør initieres av lege duksjonstoksiske effekter er vist hos dyr. Mulig human risiko er ukjent. For å overvåke det mater-
med erfaring i behandling av hiv-infeksjon. Bør brukes i kombinasjon med annen aktiv antiretro viral
behandling (ART). Tabletter 400 mg: Voksne og barn ≥25 kg: Anbefalt dose er 400 mg 2 ganger nelle/føtale utfallet hos pasienter som ved en feiltagelse fikk raltegravir under graviditeten, er det
etablert et antiretroviralt graviditetsregister. Leger oppfordres til å registrere pasientene i dette reg-
daglig. Tabletter 600 mg: Voksne og barn ≥40 kg: Anbefalt dose er 1200 mg (2 tabletter à 600 isteret. Amming: Overgang i morsmelk ukjent. Det er vist utskillelse av raltegravir/metabolitter i melk
mg) 1 gang daglig hos behandlingsnaive eller virologisk supprimerte pasienter på et initialt regime hos dyr. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Pasienter som bruker raltegra-
med 400 mg 2 ganger daglig. Tablett 400 mg bør ikke brukes til å administrere 1200 mg 1 gang vir skal ikke amme. Generelt anbefales det at mødre med hiv-infeksjon ikke ammer, for å hindre
daglig. Tyggetabletter: Barn >11 kg: Vektbasert dosering basert på ca. 6 mg/kg/dose 2 ganger
daglig. Maks. dose er 300 mg 2 ganger daglig. hiv-overføring. Fertilitet: Ingen effekt sett på fertilitet hos hann- eller hunnrotter ved doser opptil 600
mg/kg/dag, som gir 3 ganger høyere eksponering enn ved anbefalt human dose. Bivirkninger:
Kroppsvekt (kg) Dose Antall tyggetabletter Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppblåst mage, abdominalsmerter, diaré, dyspepsi,
11-<14 80 mg 2 ganger daglig 3 × 25 mg 2 ganger daglig kvalme, oppkast. Hud: Utslett. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine, psykomotorisk hyperaktivitet.
14-<20 100 mg 2 ganger daglig 1 × 100 mg 2 ganger daglig Undersøkelser: Økt ALAT, atypiske lymfocytter, økt ASAT, økte triglyserider i blodet, økt lipase, økt
1
20-<28 150 mg 2 ganger daglig 1½ × 100 mg 2 ganger daglig nivå av pankreasamylase i blodet. Psykiske: Unormale drømmer, insomnia, mareritt, unormal oppfør-
28-<40 200 mg 2 ganger daglig 2 × 100 mg 2 ganger daglig sel, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Øre: Vertigo. Øvrige: Asteni, fatigue, pyreksi.
≥40 300 mg 2 ganger daglig 3 × 100 mg 2 ganger daglig Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod: Anemi, jernmangelanemi, smerter i lymfeknuter, lym-
1 100 mg tyggetablett kan deles i 2 like 50 mg doser. Bør likevel unngås om mulig. faden opati, nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Gastritt, ubehag i abdomen, smerter i
øvre del av abdomen, ømhet i abdomen, anorektalt ubehag, obstipasjon, munntørrhet, ubehag i
Formuleringene har ulik farmakokinetisk profil. Tyggetablettene må ikke erstattes med 400 mg eller epigastriet, eroderende duodenitt, sure oppstøt, gastroøsofageal reflukssykdom, gingivitt, glossitt,
600 mg tabletter. Tyggetablettene er ikke undersøkt hos hiv-infiserte ungdom eller voksne. Dosen smerter ved svelging, akutt pankreatitt, peptisk ulcer, rektal blødning. Hjerte/kar: Palpitasjoner,
bør justeres ettersom barnet vokser. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dose- sinus bradykardi, ventrikulære ekstrasystoler, hetetokter, hypertensjon. Hud: Akne, alopesi, akne-
justering nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Sikkerhet og effekt ved underliggende lignende dermatitt, tørr hud, erytem, avmagring i ansiktet, hyperhidrose, lipoatrofi, ervervet lipodys-
alvorlige leversykdommer er ikke fastlagt. Bør derfor brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt trofi, lipohypertrofi, svette om natten, prurigo, pruritt, generell pruritt, makulært utslett, makulopapu-
leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn: Sikkerhet og effekt ikke lært utslett, kløende utslett, hudlesjoner, urticaria, xeroderma, Stevens-Johnsons syndrom,
fastlagt hos premature (<37. svangerskapsuke) og nyfødte med lav fødselsvekt (<2000 g). Ingen lege middelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS). Immunsystemet:
data tilgjengelig. Tablett 600 mg bør ikke brukes til barn <40 kg. Eldre: Begrenset informasjon, bør Immun rekonstitusjonssyndrom, overfølsomhet for legemidler, overfølsomhet. Infeksiøse: Genital
brukes med forsiktighet. Administrering: Tabletter: Usikkert hvilken effekt mat har på absorpsjon- herpes, follikulitt, gastroenteritt, herpes simplex, herpes virus-infek sjon, herpes zoster, influensa,
en. Tas med eller uten mat. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles. Tyggetabletter: Tas med abscesser i lymfeknutene, molluscum contagiosum, nasofaryngitt, øvre luftveis infeksjoner. Kjønns-
eller uten mat. Kan deles, men anbefales ikke. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholds- organer/bryst: Erektil dysfunksjon, gynekomasti, menopausale symptomer. Lever/galle: Hepatitt,
stoffene. Forsiktighetsregler: Informer pasientene om at aktuell ART ikke helbreder hiv, og at det fettavleiring i leveren, skrumplever, leversvikt. Luftveier: Dysfoni, neseblødning, nesetetthet. Muskel-
ikke er vist at den hindrer hiv-overføring til andre via blod eller seksuell kontakt. Hensiktsmessige skjelett sy stemet: Artralgi, artritt, ryggsmerter, flankesmerter, muskel-skjelettsmerter, myalgi, smerter
forholdsregler må fortsatt tas. Genetisk resistensbarriere er relativt lav. Skal derfor gis sammen med i halsen, osteopeni, smerter i ekstremitetene, tendonitt, rabdomyolyse. Nevrologiske: Amnesi, karpalt
2 andre aktive ART hvis mulig, for å minimalisere potensialet for virologisk svikt og resistens utvikling. tunnelsyndrom, kognitive forstyr relser, konsentrasjonsforstyrrelser, postural svimmelhet, smaks-
Hos behandlingsnaive pasienter er data fra kliniske studier begrenset til bruk sammen med 2 nuk- forstyrrelser, hypersomni, hypoestesi, letargi, hukommelsesforstyrrelser, migrene, perifer nevropati,
leosid revers transkriptasehemmere (emtricitabin og tenofovirdisoproksilfumarat). Depresjon, inkl. parestesi, somnolens, spenningshodepine, tremor, dårlig søvnkvalitet. Nyre/urinveier: Nyresvikt, ne-
selvmords tanker og selvmordsrelatert atferd, er rapportert. Brukes med forsiktighet ved depresjon fritt, nyresten, nokturi, nyrecyste, redusert nyrefunksjon, tubulointerstitiell nefritt. Psykiske: Mental
eller psykiatrisk lidelse i anamnesen. Brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. sykdom, selvmordsforsøk, angst, forvirringstilstander, nedtrykthet, depresjon, alvorlig depresjon,
Pasienter med nedsatt leverfunksjon i anamnesen, inkl. kronisk hepatitt, har økt frekvens av unormal middels insomnia, humørsvingninger, panikkanfall, søvnforstyrrelser, suicidale tanker, suicidal opp-
leverfunksjon under antiretroviral kombinasjonsbehand ling og bør følges opp iht. standard retnings- førsel (spesielt hos pasienter med psykisk sykdom i anamnesen). Stoffskifte/ernæring: Kakeksi, dia-
linjer. Ved tegn på forverring av leversykdommen bør seponering vurderes. Pasienter med kronisk betes mellitus, dyslipidemi, hyperkolesterolemi, hyperglykemi, hyperlipidemi, hyperfagi, økt appetitt,
hepatitt B eller C har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Forsiktighet utvises polydipsi, unormalt kroppsvev. Svulster/cyster: Papillomer i huden. Undersøkelser: Redusert absolutt
ved samtidig bruk av potente UGT1A1-indusere (f.eks. rifampicin), se Interaksjoner. Brukes med antall nøytrofile, økt alkalisk fosfatase, redusert albumin i blodet. Økte blodverdier av: Amylase, bili-
forsiktighet ved tidligere myopati eller rabdomyolyse eller andre predisponerende faktorer, f.eks. rubin, kolesterol, kreatinin, glukose, urea-nitrogen, kreatinfosfokinase. Økt fastende blodsukker,
samtidig bruk av andre legemidler forbundet med disse tilstandene. Osteonekrose kan forekomme, glukose i urinen, økt HDL, økt INR, økt LDL, redusert antall blodplater, positiv test for blod i urinen,
og pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsespro- økt livvidde, vektøkning, redusert antall hvite blodlegemer. Øre: Tinnitus. Øye: Svekket syn. Øvrige:
blemer. Hos hiv-infiserte med alvorlig immunsvikt ved oppstart av antiretroviral kombinasjonsbehand- Utilsiktet overdose, ubehag i brystet, frysninger, ansiktsødem, økt fettvev, nervøs skjelving, utilpass-
ling, kan det oppstå en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunis- het, submandi bular oppsamling, perifert ødem, smerte. Overdosering/Forgiftning: Behandling:
tiske patogener. Alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomene sees vanligvis i løpet av Ingen spesifikk informasjon om behandling av overdosering. Støttende standardtiltak som f.eks.
de første ukene/månedene etter behandlingsstart. Eks. er cytomegalovirusretinitt, generaliserte og/ fjerning av ikke-absorbert legemiddel fra mage-tarmkanalen, klinisk monitorering (inkl. EKG) og ev.
eller fokale mykobakterielle infeksjoner og pneumoni forårsaket av Pneumocystis jiroveci (tidligere P. støttende behandling bør iverksettes. Det bør tas med i vurderingen at raltegravir foreligger som
carinii). Alle symptomer på inflammasjon bør evalueres, og behandling initieres ved behov. Auto- kaliumsalt. Ukjent i hvilken grad raltegravir kan dialyseres. Se Giftinformasjonens anbefalinger: J05A
immune sykdommer (som Graves sykdom) er rapportert i forbindelse med immun reaktivering. X08. Egenskaper: Klassifisering: Integrasehemmer. Virkningsmekanisme: Hindrer integrase fra å
Tids punktet for når disse hendelsene inntreffer er imidlertid mer variabelt, og slike reaksjoner kan overføre virus-DNA, og er aktiv mot hiv-1. Hemmer katalytisk aktivitet av integrase, et hiv-kodet
oppstå flere måneder etter behandlingsstart. Samtidig bruk av raltegravir og antacida med alumini- enzym nødvendig for virusreplikasjon. Integrasehemming hindrer kovalent integrering av hiv-geno-
um og/eller magnesium er ikke anbefalt, se Interaksjoner. Alvorlige, potensielt livstruende og døde- met i vertscellens genom. Hiv-genom som ikke integreres, kan ikke styre produksjonen av nye infek-
lige hudreaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, er rapportert, i siøse viruspartikler, og hemming av integrasjonen hindrer derfor spredning av virusinfeksjonen. De
de fleste tilfeller samtidig med andre legemidler som er forbundet med disse reaksjonene. Overføl- fleste virusisolatene fra pasienter som ikke responderer på raltegravir, har høy grad av raltegravir-
somhetsreaksjoner karakterisert av utslett, konstitusjonelle funn og enkelte ganger nedsatt organ- resistens pga. ≥2 mutasjoner i integrase. Mutasjoner som medfører raltegravirresistens fører vanlig-
funksjon, inkl. leversvikt, er også rapportert. Dersom tegn eller symptomer på alvorlige hudreaksjon- vis til resistens mot integrasehemmeren elvitegravir. Mutasjoner på amino syre 143 fører til større
er eller overfølsomhetsreak sjoner oppstår (inkl. men ikke begrenset til, alvorlig utslett eller utslett resistens mot raltegravir enn elvitegravir, og E92Q-mutasjoner fører til større resi stens mot elvitegra-
med feber, generell sykdomsfølelse, utmattelse, smerter i muskler eller ledd, blemmer, munnsår, vir enn raltegravir. Virus som skjuler en mutasjon på aminosyre 148 i tillegg til en eller flere andre
konjunktivitt, ansiktsødem, hepatitt, eosinofili, angioødem), skal Isentress og ev. andre mistenkte resistensmutasjoner mot raltegravir, kan også medføre klinisk signifikant resistens mot dolutegravir.
virkestoffer seponeres. Klinisk status, inkl. lever aminotransferaser, bør moni toreres og egnet Absorp sjon: T max ca. 3 timer etter en enkeltdose hos fastende, friske frivillige. AUC og C max øker
behand ling igangsettes. Forsinket seponering etter utvikling av alvorlig utslett kan føre til en livstru- doseproporsjonalt i doserings området 100-1600 mg. C 12t øker doseproporsjonalt i doseringsområ-
ende situasjon. Utslett forekommer hyppigere med raltegravir og darunavir enn med enkeltkompo- det 100-800 mg og øker noe mindre enn doseproporsjonalt i doseringsområdet 100-1600 mg.
nentene alene hos tidligere behandlede pasienter. Hjelpestoffer: Tablettene inneholder laktose, og Doseproporsjonaliteten er ikke fastlagt hos pasienter. Dosering 2 ganger daglig gir farmakokinetisk
bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorp- steady state ila. de 2 første behandlingsdagene. Betydelig farmakokinetisk variasjon. Mat ser ut til å
sjon. Tyggetablettene inneholder frukt ose og sorbitol, og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige pro- øke farmakokinetisk variabilitet. Liten til ingen akkumulering i AUC og C max , men tegn på svak akku-
blemer med fruktoseintoleranse. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet er rapportert hos noen mulering i C 12t . Store inter- og intraindividuelle variasjoner i C 12t som kan skyldes forskjeller i samti-
pasienter hvor raltegravir er en del av behandlingsregimet, og kan påvirke evnen til å kjøre bil og dig administrering av mat og andre legemidler. Absolutt biotilgjengelighet er ikke fastslått. Farma-
bruke maskiner. Interaksjoner: For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante inter- kokinetikken hos barn er ikke fastslått. Alder har ingen klinisk betydning på farmakokinetikk i
aksjoner, se J05A X08. Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. 400 mg tabletter og tyggetab- aldersgruppen 16-71 år. Proteinbinding: Ca. 83% bundet til humant plasmaprotein i konsentrasjons-
letter: Raltegravir metaboliseres primært via UGT1A1, og forsiktighet utvises ved samtidig bruk av området 2-10 µM. Fordeling: Går raskt over i placenta hos rotter, men penetrerer ikke hjernen i
potente UGT1A1-induktorer (f.eks. rifampicin). Rifampicin reduserer plasmakonsentrasjonen av merkbar grad. Halveringstid: Tilsynelatende terminal t 1/2 er ca. 9 timer, med en kortere α-fase t 1/2
raltegravir, men virkningen på raltegravireffekten er ukjent. Hvis samtidig bruk med rifampicin ikke (~1 time) som står for mye av AUC. Metabolisme: Raltegravir utgjør ca. 70% i plasma, resten er
kan unngås, kan dobling av raltegravirdosen vurderes hos voksne. Det finnes ingen data som kan raltegravirglukuronid. UGT1A1-mediert glukuronidering til raltegravirglukuronid er viktigste clear-
veilede ved behandling med raltegravir sammen med rifampicin hos pasienter <18 år. Påvirkningen ancemekanisme. Ingen dosejustering er antatt nødvendig ved redusert UGT1A1 pga. genetisk poly-
på UGT1A1 av andre potente enzyminduktorer, som fenytoin og fenobarbital, er ukjent. Andre mindre morfisme. Utskillelse: Ca. 51% og 32% av dosen gjenfinnes i hhv. feces og urin. I feces er kun ral-
potente induktorer (f.eks. efavirenz, nevirapin, etravirin, rifabutin, glukokorti koider, johannesurt tegravir til stede; det meste er sannsynligvis derivert fra hydrolyse av raltegravirglukuronid utskilt i
(prikk perikum), pioglitazon) kan brukes uten justering av raltegravirdosen. Samtidig bruk av kjente gallen. Raltegravir og raltegravirglukuronid er påvist i urinen og står for hhv. ca. 9% og 23% av
potente UGT1A1-hemmere (f.eks. atazanavir) kan øke plasmakonsentrasjonene av raltegravir. Ingen dosen. Det er ukjent i hvilken grad raltegravir kan dialyseres, og dosering før en dialyseøkt bør unn-
dosejustering kreves ved samtidig bruk av atazanavir. Samtidig bruk med antacida som inneholder gås. Pakninger og priser: TABLETTER, filmdrasjerte: 400 mg 60 stk. (boks) kr 6785,10, 600 mg
divalente metall kationer, kan redusere raltegravirabsorpsjonen ved chelatdannelse, med redusert 60 stk. (boks) kr 6878,40. TYGGETABLETTER: 25 mg 60 stk. (boks) kr 2251,20, 100 mg 60 stk.
plasmanivå av raltegravir. Hvis antacida tas med aluminium/magnesium innen 6 timer etter ralte- (boks) kr 2251,20. Sist endret: 28.06.2018
gravir administrering, reduseres plasmanivået av raltegravir signifikant. Samtidig bruk er derfor ikke
anbefalt. 600 mg tabletter: Samtidig bruk av 1200 mg raltegravir med rifampicin er ikke anbefalt, Refusjonsberettiget bruk: Rekvirering skal gjøres i tråd med nasjonale handlingsprogrammer for
da det kan gi redusert bunnivå av raltegravir i plasma. Påvirkningen på UGT1A1 av andre potente HIV og føringer fra RHF/LIS spesialistgruppe. Vilkår: 216 Refusjon ytes kun etter resept fra syke-
enzyminduktorer , som fenytoin og fenobarbital, er ukjent. Samtidig bruk av 1200 mg raltegravir 1 huslege eller avtalespesialist. 222 En blå resept kan ekspederes med H-resept som hjemmel hvis
gang daglig med fenytoin eller fenobarbital anbefales ikke. Andre mindre potente induktorer (f.eks. resepten er forskrevet før legemidlet ble overført til H-reseptordningen.