Page 36 - pesta2025suppl3
P. 36
-pest-POSTEN Side 36
Til overmål Skjebnen har til nå
vært meg nådig.
Jeg er den jeg er.
en ufattelig tilfeldighet, Jeg kunne ha vært ute av stand
slik alle tilfeldigheter er det. til å huske lykkelige øyeblikk.
Jeg kunne hatt Jeg kunne ha blitt frarøvet
andre forfedre, tilbøyeligheten til å sammenligne.
og fra et annet rede Jeg kunne ha vært meg selv – men uten
kunne jeg har ha fløyet ut, evnen til å undre meg,
frem fra en annen stubbe og dét ville betydd
krøpet ut i skallet mitt.
at jeg var en helt annen.
I naturens garderobe er det nok av kostymer.
Edderkoppens, måkens, hasselmusens.
Samtlige sitter som støpt
og bæres trofast til de slites ut. Notert
Heller ikke jeg har fått velge, Livet er den eneste måten
men jeg kan ikke klage. å dekkes med løv på
Jeg kunne endt opp som noe hive etter pusten i sanden,
langt mindre individuelt. stige til værs på vinger;
Noen i en stim, en maurtue, en summende
sverm, å være en hund,
en bitte liten del av et landskap som vinden eller stryke den over den varme pelsen;
kaster hit og dit. å skille smerte
Noen langt mindre heldigstilt, fra alt som ikke er det;
alet opp for å bli pels, å komme seg på innsiden av det som skjer,
for å servere til jul, betrakte noe fra flest mulige synsvinkler,
noe som svømmer i et mikroskop.
å strebe etter å trå minst mulig feil.
Et tre med røttene festet i bakken En enestående mulighet
idet skogbrannen nærmer seg. til et øyeblikk å erindre
Et strå som trampes ned en samtale som fant sted
av ufattelige hendelsesforløp. med lampen slått av;
En stakkar hvis stjerne har sloknet og i det minste én gang
og i stedet skinner for andre. å snuble i en stein,
Eller hva om det eneste jeg fikk folk til å bli dyvåt når det bøtter ned med regn,
kjenne, var frykt legge fra seg nøklene i gresset;
eller bare avsmak, og å følge med øynene en gnist i vinden;
eller bare medynk? og uten stans fortsette med ikke å vite
noe viktig.
Hva om jeg var blitt født
i en annen stamme enn den rette
og veiene ble sperret for meg?
