Page 51 - pest-POSTEN nr 2, 2018

Isentress «MSD» Antiviralt middel. ATC-nr.: J05A X08 data fra bruk hos gravide. Reproduksjonstoksiske effekter er vist hos dyr. Mulig human risiko er ukjent. Bør ikke
brukes under graviditet. For å overvåke det maternelle/føtale utfallet hos pasienter som ved en feiltagelse fikk
C TABLETTER, filmdrasjerte 400 mg og 600 mg: Hver tablett inneh.: Raltegravirkalium 400 mg, resp. 600 raltegravir under graviditeten, er det etablert et antiretroviralt graviditetsregister. Leger oppfordres til å regi-
mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt, sort og gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). TYGGETAB- strere pasientene i dette registeret. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Tilgjengelige farmakodynamiske/
LETTER 25 mg og 100 mg: Hver tyggetablett inneh.: Raltegravirkalium 25 mg, resp. 100 mg, fruktose, toksikologiske data fra dyr har vist utskillelse av raltegravir/metabolitter i morsmelk. Risiko for nyfødte/sped-
fenylalanin, sorbitol, hjelpestoffer. Fargestoff: 25 mg: Gult jernoksid (E 172). 100 mg: Rødt og gult jernoksid (E barn som ammes kan ikke utelukkes. Pasienter som bruker raltegravir skal ikke amme. Generelt anbefales det
172). Indikasjoner: Tyggetabletter 25 mg og 100 mg og tabletter 400 mg: I kombinasjon med andre antiret- at mødre med hiv-infeksjon ikke ammer, for å forhindre overføring av hiv. Fertilitet: Det er ikke sett effekt på
rovirale legemidler til behandling av hiv-1-infeksjon (humant immunsviktvirus) hos voksne, ungdom, småbarn fertilitet hos hverken hann- eller hunnrotter ved doser opp til 600 mg/kg/dag, noe som gir en 3 ganger høyere
og spedbarn fra 4 uker. Tabletter 600 mg: I kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler til behandling eksponering enn ved anbefalt human dose. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Opp-
av hiv-1-infeksjon (humant immunsviktvirus) hos voksne og barn ≥40 kg. Dosering: Behandling bør initieres blåst mage, abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, kvalme, oppkast. Hud: Utslett. Nevrologiske: Svimmelhet,
av lege med erfaring i behandling av hiv-infeksjon. Bør brukes i kombinasjon med annen aktiv antiretroviral hode pine, psykomotorisk hyperaktivitet. Undersøkelser: Økt ALAT, atypiske lymfocytter, økt ASAT, økte tri-
behandling (ART). Tabletter 400 mg: Voksne: Anbefalt dose er 400 mg 2 ganger daglig. Barn og ungdom: glyserider i blodet, økt lipase, økt nivå av pankreasamylase i blodet. Psykiske: Unormale drømmer, insomnia,
Anbefalt dose er 400 mg 2 ganger daglig for ungdom ≥25 kg. Tabletter 600 mg: Voksne og barn ≥40 kg: mareritt, unormal oppførsel, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Øre: Vertigo. Øvrige: Asteni, fa-
Anbefalt dose er 1200 mg (2 tabletter à 600 mg) 1 gang daglig hos behandlingsnaive pasienter eller pasienter tigue, pyreksi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod: Anemi, jernmangelanemi, smerter i lymfeknuter,
som er virologisk supprimert på et initialt regime med 400 mg 2 ganger daglig. Tablett 400 mg bør ikke brukes lymfadenopati, nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Gastritt, ubehag i abdomen, smerter i øvre del
til å administrere 1200 mg 1 gang daglig. Tyggetabletter: Barn >11 kg: Vektbasert dosering basert på ca. 6 av abdomen, ømhet i abdomen, anorektalt ubehag, obstipasjon, munntørrhet, ubehag i epigastriet, eroderende
mg/kg/dose 2 ganger daglig. Maks. dose er 300 mg 2 ganger daglig. duodenitt, sure oppstøt, gastroøsofageal reflukssykdom, gingivitt, glossitt, smerter ved svelging, akutt pan-
Kroppsvekt (kg) Dose Antall tyggetabletter kreatitt, peptisk ulcer, rektal blødning. Hjerte/kar: Palpitasjoner, sinusbradykardi, ventrikulære ekstrasystoler,
11-<14 80 mg 2 ganger daglig 3 × 25 mg 2 ganger daglig hetetokter, hypertensjon. Hud: Akne, alopesi, aknelignende dermatitt, tørr hud, erytem, avmagring i ansiktet,
14-<20 100 mg 2 ganger daglig 1 × 100 mg 2 ganger daglig hyperhidrose, lipoatrofi, ervervet lipodystrofi, lipohypertrofi, svette om natten, prurigo, pruritt, generell pruritt,
makulært utslett, makulopapulært utslett, kløende utslett, hudlesjoner, urticaria, xeroderma, Stevens-Johnsons
20-<28 150 mg 2 ganger daglig 1½ × 100 mg 1 2 ganger daglig syndrom, legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS). Immunsystemet: Im-
28-<40 200 mg 2 ganger daglig 2 × 100 mg 2 ganger daglig munrekonstitusjonssyndrom, overfølsomhet for legemidler, overfølsomhet. Infeksiøse: Genital herpes, follikulitt,
≥40 300 mg 2 ganger daglig 3 × 100 mg 2 ganger daglig gastroenteritt, herpes simplex, herpes virus-infeksjon, herpes zoster, influensa, abscesser i lymfeknutene,
1 100 mg tyggetablett kan deles i 2 like 50 mg doser. Bør likevel unngås om mulig. molluscum contagiosum, nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjoner. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon,
gyne komasti, menopausale symptomer. Lever/galle: Hepatitt, fettavleiring i leveren, skrumplever, leversvikt.
Maks. dose for tyggetabletten er 300 mg 2 ganger daglig. Formuleringene har ulik farmakokinetisk profil. Luftveier: Dysfoni, neseblødning, nesetetthet. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, artritt, ryggsmerter, flanke-
Tyggetablettene må ikke erstattes med 400 mg eller 600 mg tabletter. Tyggetablettene er ikke undersøkt hos smerter, muskel-skjelettsmerter, myalgi, smerter i halsen, osteopeni, smerter i ekstremitetene, tendonitt, rab-
hiv-infiserte ungdom eller voksne. Dosen bør justeres ettersom barnet vokser. Spesielle pasientgrupper: domyolyse. Nevrologiske: Amnesi, karpalt tunnelsyndrom, kognitive forstyrrelser, konsentrasjonsforstyrrelser,
Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Sikkerhet postural svimmelhet, smaksforstyrrelser, hypersomni, hypoestesi, letargi, hukommelsesforstyrrelser, migrene,
og effekt ved underliggende alvorlige leversykdommer er ikke fastlagt. Bør derfor brukes med forsiktighet ved perifer nevropati, parestesi, somnolens, spenningshodepine, tremor, dårlig søvnkvalitet. Nyre/urinveier: Nyre-
alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig. Barn: Sikkerhet og svikt, nefritt, nyresten, nokturi, nyrecyste, redusert nyrefunksjon, tubulointerstitiell nefritt. Psykiske: Mental
effekt er ikke fastlagt for barn <4 uker. Ingen data tilgjengelig. Tablett 600 mg bør ikke brukes til barn <40 kg. sykdom, selvmordsforsøk, angst, forvirringstilstander, nedtrykthet, depresjon, alvorlig depresjon, middels in-
Eldre: Begrenset informasjon, bør derfor brukes med forsiktighet. Administrering: Tabletter: Det er usikkert somnia, humørsvingninger, panikkanfall, søvnforstyrrelser, suicidale tanker, suicidal oppførsel (spesielt hos
hvilken effekt mat har på absorpsjonen. Tas med eller uten mat. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles. pasienter med psykisk sykdom i anamnesen). Stoffskifte/ernæring: Kakeksi, diabetes mellitus, dyslipidemi,
Tyggetabletter: Tas med eller uten mat. Kan deles, men anbefales ikke. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet hyper kolesterolemi, hyperglykemi, hyperlipidemi, hyperfagi, økt appetitt, polydipsi, unormalt kroppsvev. Svulst-
for noen av innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Informer pasientene om at aktuell ART ikke helbreder hiv, er/cyster: Papillomer i huden. Undersøkelser: Redusert absolutt antall nøytrofile, økt alkalisk fosfatase, redusert
og at det ikke er vist at den hindrer hiv-overføring til andre via blod eller seksuell kontakt. Hensiktsmessige albumin i blodet. Økte blodverdier av: Amylase, bilirubin, kolesterol, kreatinin, glukose, urea-nitrogen, kreatin-
forholdsregler må fortsatt tas. Genetisk resistensbarriere er relativt lav. Raltegravir skal derfor gis sammen med fosfokinase. Økt fastende blodsukker, glukose i urinen, økt HDL, økt INR, økt LDL, redusert antall blodplater,
2 andre aktive ART hvis mulig, for å minimalisere potensialet for virologisk svikt og resistensutvikling. Hos positiv test for blod i urinen, økt livvidde, vektøkning, redusert antall hvite blodlegemer. Øre: Tinnitus. Øye:
behandlingsnaive pasienter er dataene fra kliniske studier på bruk av raltegravir begrenset til bruk sammen Svekket syn. Øvrige: Utilsiktet overdose, ubehag i brystet, frysninger, ansiktsødem, økt fettvev, nervøs skjelving,
med 2 nukleosid revers transkriptasehemmere (emtricitabin og tenofovirdisoproksilfumarat). Depresjon, inkl. utilpasshet, submandibular oppsamling, perifert ødem, smerte. Tidligere behandlede pasienter: Hhv. 3,9% og
selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd, er rapportert. Forsiktighet bør utvises ved bruk hos pasienter 4,6% av pasientene som fikk raltegravir + optimal bakgrunnsbehandling (OBB) eller placebo + OBB, sepo-
med depresjon eller psykiatrisk lidelse i anamnesen. Brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunk- nerte behandlingen pga. bivirkninger. Behandlingsnaive pasienter: 5% av pasientene som fikk raltegravir +
sjon. Pasienter med nedsatt leverfunksjon i anamnesen, inkl. kronisk hepatitt, har økt frekvens av unormal emtricitabin + tenofovirdisoproksilfumarat seponerte behandlingen pga. bivirkninger. Kreft er rapportert hos
leverfunksjon under antiretroviral kombinasjonsbehandling og bør følges opp iht. standard retningslinjer. Ved pasienter som startet med raltegravir i forbindelse med annen antiretroviral behandling. Type og insidens er
tegn på forverring av leversykdommen bør seponering vurderes. Pasienter med kronisk hepatitt B eller C har som forventet i en svært immunsupprimert populasjon. Risikoen for å utvikle kreft er lik for gruppen som fikk
økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Forsiktighet bør utvises når raltegravir gis sammen raltegravir og gruppen som fikk sammenlignende behandling. Tilfeller av osteonekrose er rapportert, særlig
med potente UGT 1A1-indusere (f.eks. rifampicin), se Interaksjoner. Brukes med forsiktighet hos pasienter hos pasienter med generelt kjente risikofaktorer, fremskreden hiv-sykdom eller langtidseksponering for anti-
som tidligere har hatt myopati eller rabdomyolyse eller som har andre predisponerende faktorer, f.eks. samti- retroviral kombinasjonsbehandling. Hyppigheten er ukjent. Hos hiv-infiserte pasienter med alvorlig immunsyk-
dig bruk av andre legemidler som er forbundet med disse tilstandene. Osteonekrose kan forekomme, og dom kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatisk eller gjenværende opportunistisk infeksjon fore-
pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Hos komme, når antiretroviral kombinasjonsbehandling (CART) initieres. Autoimmune sykdommer (som Graves
hiv-infiserte med alvorlig immunsvikt ved oppstart av antiretroviral kombinasjonsbehandling, kan det oppstå sykdom) er rapportert i forbindelse med immun reaktivering. Sikkerhetsprofilen hos pasienter med samtidig
en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener. Alvorlige kliniske kronisk hepatitt B- og/eller C-infeksjon er lik den for pasienter uten infeksjon, men forekomsten av unormal
tilstander eller forverring av symptomene sees vanligvis i løpet av de første ukene eller månedene etter ASAT og ALAT er noe høyere i gruppen med infeksjon. Hos tidligere behandlede pasienter forekom etter 96
oppstart av behandlingen. Eks. er cytomegalovirusretinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterielle infeks- uker unormale laboratorieverdier av grad 2 eller høyere som representerer en forverring av grad i forhold til
joner og pneumoni forårsaket av Pneumocystis jiroveci (tidligere P. carinii). Alle symptomer på inflammasjon baseline for ASAT, ALAT eller total bilirubin, hos hhv. 29%, 34% og 13% av raltegravirbehandlede med samti-
bør evalueres, og behandling bør initieres ved behov. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom) er rap- dig hepatitt B- og/eller C-infeksjon, sammenlignet med 11%, 10% og 9% av alle andre behandlet med ralte-
portert i forbindelse med immun reaktivering. Tidspunktet for når disse hendelsene inntreffer er imidlertid mer gravir. Hos behandlingsnaive pasienter forekom etter 240 uker unormale laboratorieverdier av grad 2 eller
variabelt, og slike reaksjoner kan oppstå flere måneder etter behandlingsstart. Samtidig administrering av høyere som representerer en forverring av graden i forhold til baseline for ASAT, ALAT eller total bilirubin, hos
raltegravir og antacida med aluminium og/eller magnesium er ikke anbefalt, se Interaksjoner. Alvorlige, poten- hhv. 22%, 44% og 17% av raltegravirbehandlede med hepatitt B- og/eller C-infeksjon, sammenlignet med
sielt livstruende og dødelige hudreaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, 13%, 13% og 5% av alle andre som ble behandlet med raltegravir. Laboratorieverdier: Unormale laboratorie-
er rapportert, i de fleste tilfeller samtidig med andre legemidler som er forbundet med disse reaksjonene. verdier av grad 2-4 for kreatinkinase er sett. Myopati og rabdomyolyse er rapportert. Hyppighet, type og al-
Overfølsomhetsreaksjoner karakterisert av utslett, konstitusjonelle funn og enkelte ganger nedsatt organ- vorlighetsgrad av bivirkninger hos barn og unge (frem til uke 48) er sammenlignbar med det som er sett hos
funksjon, inkl. leversvikt, er også rapportert. Dersom tegn eller symptomer på alvorlige hudreaksjoner eller voksne. Overdosering/Forgiftning: Behandling: Ingen spesifikk informasjon om behandling av overdosering.
overfølsomhetsreaksjoner oppstår (inkl. men ikke begrenset til, alvorlig utslett eller utslett med feber, generell Støttende standardtiltak som f.eks. fjerning av ikke-absorbert legemiddel fra mage-tarmkanalen, klinisk moni-
sykdomsfølelse, utmattelse, smerter i muskler eller ledd, blemmer, munnsår, konjunktivitt, ansiktsødem, hepa- torering (inkl. EKG) og ev. støttende behandling bør iverksettes. Det bør tas med i vurderingen at raltegravir
titt, eosinofili, angioødem), skal Isentress og ev. andre mistenkte virkestoffer seponeres. Klinisk status, inkl. foreligger som kaliumsalt. Ukjent i hvilken grad raltegravir kan dialyseres. Se Giftinformasjonens anbefalinger:
lever aminotransferaser, bør monitoreres og egnet behandling igangsettes. Forsinket seponering etter at al- J05A X08. Egenskaper: Klassifisering: Integrasehemmer. Virkningsmekanisme: Hindrer integrase fra å
vorlig utslett er utviklet kan føre til en livstruende situasjon. Utslett forekommer hyppigere med raltegravir og overføre virus-DNA, og er aktiv mot hiv-1. Hemmer katalytisk aktivitet av integrase, et hiv-kodet enzym nød-
darunavir enn med enkeltkomponentene alene hos tidligere behandlede pasienter. Svimmelhet er rapportert vendig for virusreplikasjon. Integrasehemming hindrer kovalent integrering av hiv-genomet i vertscellens
hos noen pasienter hvor raltegravir er en del av behandlingsregimet, og kan påvirke evnen til å kjøre bil og genom. Hiv-genom som ikke integreres, kan ikke styre produksjonen av nye infeksiøse viruspartikler, og
bruke maskiner. Tablettene inneholder laktose, og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktase- hemming av integrasjonen hindrer derfor spredning av virusinfeksjonen. Raltegravir i konsentrasjoner på
mang el eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Tyggetablettene inneholder fruktose og sorbitol, og bør ikke 31±20 nM fører til 95% (IC 95 ) hemming av hiv-1-replikasjon (i forhold til ubehandlet virusinfisert kultur) i hu-
brukes ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse. Interaksjoner: For utfyllende informasjon fra mane T-lymfoide cellekulturer infisert med den cellelinjetilpassede hiv-1-varianten H9IIIB. I tillegg fører ralte-
Lege middelverket om relevante interaksjoner, se J05A X08. Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. gravir til hemming av viral replikasjon i kulturer av mitogenaktiverte humane mononukleære celler i perifert
Raltegravir er ikke et substrat for CYP-enzymer, UDP-glukuronosyltransferaser og P-gp. Det forventes derfor blod infisert med ulike, primære kliniske isolater av hiv-1, inkl. isolater fra 5 ikke-B-undergrupper og isolater
ingen påvirkning av farmakokinetikken til substrater for disse enzymene eller P-gp. Betydelig inter- og intrain- som er resistente mot revers transkriptasehemmere og proteasehemmere. I en analyse av en enkeltsyklus-
dividuell farmakokinetisk variasjon. Raltegravirs effekt på farmakokinetikken til etravirin, maraviroc, tenofovir- infeksjon hemmet raltegravir infeksjon hos 23 hiv-isolater som representerte 5 ikke-B-undergrupper og 5
disoproksilfumarat, hormonelle prevensjonsmidler, metadon, midazolam eller boceprevir er uten klinisk betyd- sirkulerende rekombinante former med IC 50 -verdier fra 5 til 12 nM. De fleste virusisolatene fra pasienter som
ning, og dosejustering er ikke nødvendig. Tenofovirdisoproksilfumarat kan øke plasmakonsentrasjonene av ikke responderer på raltegravir, har høy grad av raltegravirresistens pga. forekomsten av ≥2 mutasjoner. De
raltegravir, men betydningen er ikke klinisk relevant og ingen dosejustering er nødvendig. Samtidig bruk av fleste har signaturmutasjon i aminosyre 155 (N155 endret til H), aminosyre 148 (Q148 endret til H, K eller R)
raltegravir og andre legemidler som øker pH i magen (f.eks. omaprazol og famotidin) kan gi økt raltegravir- eller aminosyre 143 (Y143 endret til H, C eller R) sammen med en eller flere andre integrasemutasjoner (f.eks.
absorpsjon og økt plasmanivå av raltegravir. Sikkerhetsprofilen til pasienter som bruker protonpumpehemmere L74M, E92Q, T97A, E138A/K, G140A/S, V151I, G163R, S230R). Signaturmutasjonene reduserer viral ralte-
eller H 2 -antagonister er sammenlignbar med de som ikke bruker disse, og ingen dosejustering er nødvendig. gravirfølsomhet, og tilføyelsen av andre mutasjoner gir ytterligere reduksjon i følsomheten. Lavere virus-
400 mg tabletter og tyggetabletter: Raltegravir metaboliseres primært via UGT 1A1, og forsiktighet bør utvises mengde (viral load) ved baseline og bruk av andre aktive antiretrovirale legemidler reduserer sannsynligheten
ved samtidig bruk av potente UGT 1A1-induktorer (f.eks. rifampicin). Rifampicin reduserer plasmakonsentra- for å utvikle resistens. Mutasjoner som fører til resistens overfor raltegravir, fører vanligvis også til resistens
sjonen av raltegravir, men virkningen på raltegravireffekten er ukjent. Hvis samtidig bruk med rifampicin ikke overfor integrasehemmeren elvitegravir. Mutasjoner på aminosyre 143 fører til større resistens overfor ralte-
kan unngås, kan dobling av raltegravirdosen vurderes hos voksne. Det finnes ingen data som kan veilede ved gravir enn elvitegravir, og E92Q-mutasjoner fører til større resistens overfor elvitegravir enn raltegravir. Virus
behandling med raltegravir sammen med rifampicin hos pasienter <18 år. Påvirkningen på UGT 1A1 av andre som skjuler en mutasjon på aminosyre 148 i tillegg til en eller flere andre resistensmutasjoner for raltegravir,
potente enzyminduktorer, som fenytoin og fenobarbital, er ukjent. Andre mindre potente induktorer (f.eks. kan også medføre klinisk signifikant resistens overfor dolutegravir. Absorpsjon: T max ca. 3 timer etter en enkelt-
efavirenz, nevirapin, etravirin, rifabutin, glukokortikoider, johannesurt (prikkperikum), pioglitazon) kan brukes dose hos fastende, friske frivillige. AUC og C max øker doseproporsjonalt i doseringsområdet 100-1600 mg. C 12t
uten justering av raltegravirdosen. Samtidig bruk av kjente potente UGT 1A1-hemmere (f.eks. atazanavir) kan øker doseproporsjonalt i doseringsområdet 100-800 mg og øker noe mindre enn doseproporsjonalt i doser-
øke plasmakonsentrasjonene av raltegravir. Ingen dosejustering av raltegravir er nødvendig ved samtidig bruk ingsområdet 100-1600 mg. Doseproporsjonaliteten er ikke fastlagt hos pasienter. Dosering 2 ganger daglig
av atazanavir. Samtidig bruk av raltegravir og antacida, som inneholder divalente metallkationer, kan redusere gir farmakokinetisk steady state i løpet av de 2 første dagene av behandlingen. Betydelig farmakokinetisk
raltegravirabsorpsjonen ved chelatdannelse, med redusert plasmanivå av raltegravir. Hvis antacida tas med variasjon. Mat ser ut til å øke farmakokinetisk variabilitet. Liten til ingen akkumulering i AUC og C max , men tegn
aluminium/magnesium innen 6 timer etter administrering av raltegravir, reduseres plasmanivået av raltegravir på svak akkumulering i C 12t . Store inter- og intraindividuelle variasjoner i C 12t som kan skyldes forskjeller i
signifikant. Samtidig administrering er derfor ikke anbefalt. Samtidig administrering av raltegravir og antacida samtidig administrering av mat og andre legemidler. Absolutt biotilgjengelighet er ikke fastslått. Farmakokine-
med kalsiumkarbonat reduserer plasmanivået av raltegravir uten å ha klinisk betydning, og ingen dosejuster- tikken hos barn er ikke fastslått. Alder har ingen klinisk betydning på raltegravirs farmakokinetikk i aldersgrup-
ing er derfor nødvendig. 600 mg tabletter: Samtidig bruk av 1200 mg raltegravir med rifampicin er ikke anbe- pen 16-71 år. Proteinbinding: Ca. 83% bundet til humant plasmaprotein i konsentrasjonsområdet 2-10 µM.
falt, da det kan gi redusert bunnivå av raltegravir i plasma. Påvirkningen på UGT 1A1 av andre potente Fordeling: Går raskt over i placenta hos rotter, men penetrerer ikke hjernen i merkbar grad. Halveringstid: Til-
enzym induktorer, som fenytoin og fenobarbital, er ukjent. Samtidig bruk av 1200 mg raltegravir 1 gang daglig synelatende terminal t 1/2 er ca. 9 timer, med en kortere α-fase t 1/2 (~1 time) som står for mye av AUC. Meta­
med fenytoin eller fenobarbital anbefales ikke. Andre mindre potente induktorer (f.eks. efavirenz, nevirapin, bolisme: Raltegravir utgjør ca. 70% i plasma, resten er raltegravirglukuronid. UGT 1A1-mediert glukuronider-
etravirin, rifabutin, glukokortikoider, johannesurt (prikkperikum), pioglitazon) kan brukes uten justering av ralte- ing til raltegravirglukuronid er viktigste clearancemekanisme. Ingen dosejustering er antatt å være nødvendig
gravirdosen. Samtidig bruk av kjente potente UGT 1A1-hemmere (f.eks. atazanavir) kan øke plasmakonsen- ved redusert UGT 1A1 pga. genetisk polymorfisme. Utskillelse: Ca. 51% og 32% av dosen gjenfinnes i hhv.
trasjonene av raltegravir. Samtidig bruk av 1200 mg raltegravir 1 gang daglig og atazanavir anbefales ikke. feces og urin. I feces er kun raltegravir til stede; det meste er sannsynligvis derivert fra hydrolyse av raltegra-
Samtidig administrering av 1200 mg raltegravir 1 gang daglig med aluminium-/magnesium- og kalsiumkar- virglukuronid utskilt i gallen. Raltegravir og raltegravirglukuronid er påvist i urinen og står for hhv. ca. 9% og
bonatholdige antacida vil sannsynligvis gi klinisk signifikant reduksjon i plasmakonsentrasjonen til raltegravir. 23% av dosen. Det er ukjent i hvilken grad raltegravir kan dialyseres, og dosering før en dialyseøkt bør unngås.
Samtidig administrering av aluminium-/magnesium- og kalsiumkarbonatholdige antacida med 1200 mg ral- Pakninger og priser: TABLETTER, filmdrasjerte: 400 mg 60 stk. (boks) kr 6592,40, 600 mg 60 stk. (boks)
tegravir 1 gang daglig anbefales ikke. Samtidig bruk av raltegravir og tipranavir/ritonavir kan gi redusert kr 6592,40. TYGGETABLETTER: 25 mg 60 stk. (boks) kr 2251,20, 100 mg 60 stk. (boks) kr 2251,20. Sist
bunnnivå av raltegravir i plasma og anbefales ikke. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Utilstrekkelige endret: 08.09.2017