Page 7 - pest-POSTEN nr 1, 2019
P. 7
Side 7 -pest-POSTEN
Inntrykk fra
Feltarbeid med Leger uten grenser i
KONGO
Av Christian Prebensen
I januar kom jeg hjem fra mitt første feltoppdrag for Leger uten grenser. I drøye seks
måneder arbeidet jeg på et lite sykehus i provinsen Nord-Kivu, øst i Den demokratiske
republikken Kongo.
Øst-Kongo har vært preget av vedvarende
væpnet konflikt siden midten av 1990-tallet.
Konflikten har kompliserte årsaksforhold,
men etniske motsetninger, store mineral-
rikdommer og den svake sentrale stats-
makten i DR Kongo har alle bidratt til en
kronisk ustabil situasjon, der et stort antall
væpnede grupper slåss mot hverandre og
den nasjonale hæren.
Sivilbefolkingen utsettes regelmessig for alvorlige
voldshandlinger, og man regner med at det er
to millioner internt fordrevne mennesker bare i
provinsene Nord- og Sør-Kivu. Disse flyktningene
i eget land er særlig utsatt for underernæring og
sykdom.
På sykehuset var de største pasientgruppene barn
med infeksjoner og/eller akutt underernæring,
samt fødende kvinner. Jeg hadde fire lokale
kolleger, doktorer Ali, Justin, Richard og Alfred,
som alle sammen var flinke og motiverte, og gode
generalister. Som lege på landsbygda i DR Kongo P. malariae. Våre hurtigtester påviste kun
må man kunne håndtere det meste, fra meningitt falciparum, som jo var mest klinisk relevant. Vi
til keisersnitt, kwashiorkor til skuddskader. hadde mikroskopi i bakhånd, først og fremst for
Innleggelsesdiagnose nummer en var malaria, å påvise behandlingssvikt og rask reinfeksjon.
Mange ble på nytt syke kort tid etter fullført
hvis forekomst har vært betydelig økende behandling, og de første par ukene var en
i høylandet øst i DR Kongo de siste årene. hurtigtest positiv uansett.
I epidemiologiske undersøkelser dominerer
Plasmodium falciparum i øst-Kongo, med Etter tre-fire år med klinisk arbeid på norske
beskjeden forekomst også av P. ovale og sykehus og legevakter hadde jeg faktisk til gode

