Page 6 - pesta2023_2

-pest-POSTEN Side 6

pest-intervjuet: Ottar Hope

Vi fortsetter intervjurunden med
en kjent og kjær skikkelse fra
Haraldsplass. Dette nummer har
tema tuberkulose, og Ottar Hope har
erfaringer med dette fra lang fartstid
i Bangladesh, samt en yrkeskarriere
innen infeksjonsmedisin og smittevern
ved Haraldsplass Diakonale Sjukehus
(HDS) i Bergen.

Ottar vokste opp i Espeland, en industribygd
utenfor Arna. Bygda var sentrert rundt bedriften
Janus, der hans far arbeidet. De hadde et småbruk,
og spedde på inntekten med salg av egg, melk og screening og oppfølging. Behandlingsregimene
grønnsaker. var oftest 12 måneder, opp til 18. Isoniazid,
Han var i tvil om han skulle bli lærer eller lege. streptomycin og rifampicin var medikamenter,
Han tenkte at det tryggeste nok var lærer, men etambuthol og PAS var i reserve. Ingen dyrkning
søkte på medisin også. eller resistensbestemmelse var tilgjengelig.
- Om Gud vil, kommer jeg inn på medisin, og da Utover sputumnegativitet og fallende SR, fulgte
man allmenntilstand og vektoppgang som
er det vel Hans vilje, tenkte unge Ottar. suksesskriterier.
Medisin ble det. Han kommer fra en religiøs Utover tbc var det kolerautbrudd, skabb,
bakgrunn, hvor kallet er viktig. Han meldte seg diaresykdom, malaria, tetanus, mor/barn-
til tjeneste for Santalmisjonen, og tok forskjellige medisin, samt forebygging i form av ernæring
jobber i Bergen som kunne gi nevenyttig erfaring og vaksinasjon. Et stort problem var omfattende
før misjonslegearbeid i fjerne strøk. Først brannskader på grunn av bruk av åpne varmekilder
Lunge og Medisin B på Haukeland for tbc- og der ofte barn ble rammet. De ble konservativt
infeksjonserfaring, senere legevakten i Bergen behandlet uten mulighet for omfattende kirurgi.
for brudd og sårskader, samt tropemedisinkurs i
Liverpool. Han ser tilbake på tiden med glede. Man får mye
Han var to lengre perioder i Bangladesh. og god klinisk erfaring ved denne typen oppdrag,
men en står mye alene. I Bangladesh var det
Opprinnelig var oppdraget å jobbe med
forebyggende helsearbeid, og opplæring av
ungdom til helsearbeidere, samt organisering av
forebyggende medisin. Det ble etter hvert til at
det også ble en liten klinikk med 14-15 senger og
kurativ virksomhet.
Det ble anskaffet noe utstyr fra Norge, blant annet
røntgen-apparat og vakuum til fødsler.
Det var mye utredning og behandling av
tuberkulose. Hjelpemidlene var sputum til
mikroskopi, røntgen thorax, og SR til å følge
sykdomsforløpet. Det ble etablert tb-program med