Page 12 - pesta2000_3_4
P. 12

-pest-POSTEN                                Side 12





                                          DIKTSPALTEN

                                                  ALT DETTE

         KOM SOMMARVIJNN                          Du fekk sjå sommaren.

         Det bæres i bleike daga                  Bognande lauvtre.
         ei bønn mot den kaille sno.              Blenkande bekkar.
         La leve det frøe som snart ska gro.      Gullprikka aurar.
         Kom sommarvijnn!                         Fullmodne bær.
         Kom sommarvijnn!
                                                  Du fekk sjå hausten.          I DAG
         Det sættes med valne heinner             Vindsterke dagar.
         en båt mot den mørke kveill.             Skumkvite strender.           I dag kjem det kanskje
         La vækse mi von over hav og fjeill.      Hoggande fjordar.             så mjuk ein vijnn.
         Kom sommarvijnn!                         Seglande skip.                Åppne du dørra di ?
         Kom sommarvijnn!                                                       Slæpp du han ijnn ?
                                                  Du fekk sjå vinteren.
         Det lyes bak nattstengte døre.           Veltande snøfonn.             I dag kjem det kanskje
         Og vijntern går og går.                  Fnysande tindar.              så mjuk ei hainn.
         La høres ei visa der frosten rår.        Trillande måne.               Lar du ho stryke dæ ?
         Kom sommarvijnn!                         Dampande frost.               No mens ho kainn.
         Kom sommarvijnn!
                                                  Du fekk sjå våren.
                                                  Vaknande vatn.
                                                  Brestande knoppar.
                                                  Dansande jenter.
                                                  Søljer i sol.

                                                  Mitt griske auga!
                                                  Krev du endå meir!


                                       Arvid Hanssen (1932-1998)

         Nå må det være Nord-Norges tur. Landsdelen har fostra en rekke versediktere, men jeg velger meg
         Arvid Hanssen. Han ble født og vokste opp på innsida av Senja, og hele sitt liv bodde og virket  han
         i dette området, dels på Senja og dels på fastlandet. Som unggutt måtte han riktignok en periode til
         Trondheim da han ble rammet av poliomyelitt, og følger av denne sykdommen hemmet han fysisk
         resten av livet.
         Arvid Hanssen hadde en omfattende litterær produksjon, og han fikk en rekke priser både for sin
         prosa for barn og for voksne, og sin poesi, men han reiste knapt for å motta noen av prisene. Og
         han besøkte visstnok aldri forlaget sitt i Oslo. Nei, heimtraktene i Troms var nok for ham.
         Han  ga  ut  fire  vise-  og  diktsamlinger,  og  et  fyldig  utvalg  av  diktene  er  samlet  i    ”Kom
         sommarvind”, som utkom i 1992. Nesten alle hans viser og dikt handler om eller er inspirert av
         landet og folket i nord. Mange av diktene er nærmest folkelivsskildringer i melodiøs verseform, noe
         som har gjort Arvid Hanssen til en av våre mest tonesatte lyrikere. Hans vers og dikt avspeiler hans
         nære  tilknyting  til  naturen  og  hans  livslange  kjennskap  til  menneskene  på  Senja  og  områda
         omkring, og leveforholda der. De tre smakebitene jeg har valgt ut, har innslag om det barske liv,
         om dramatisk og vakker natur og om skiftende årstider og værforhold. Men diktene bringer også
         til leserne sterke kjensler og livsvisdom - uttrykt i en enkel nordnorsk språkdrakt. Her er det lite
         stoff for tolkningskåte filologer.

                                                                                          Bjørn Myrvang
   7   8   9   10   11   12   13   14   15   16   17