Page 26 - pest-POSTEN nr 1, 2002

-pest-POSTEN Side 26

Stig Harthug
forsvarte 9.11.2001 sin DR
avhandling «Resistance
to antimicrobial agents
with special emphasis on GRAD
bacteremia and noso-
comial infection» for den
medisinsk doktorgrad
ved Universitetet i
Bergen.

Avhandlingen består av
fem enkelt-arbeider av. I
den første studien
beskrives og analyseres
kliniske og mikro-
biologiske funn hos 1286 pasienter fra Haukeland sykehus med bakteriemi i to tidsperioder
(1974-79 og 1988-89). Et viktig funn var at hvite stafylokokker i den siste perioden ble
påvist som hyppigste årsak til nosokomial bakteriemi. Forekomsten av meticillinresistens
hos hvite stafylokokker økte også. Tilsvarende funn fra andre undersøkelser medvirket til av
forbruket av vankomycin økte, også i Norge.

Under oppfølging av problemstillingen med meticillinresistente hvite stafylokokker, ble det i
1995 oppdaget er infeksjonsutbrudd med ampicillinresistente Enterococcus faecalis ved
Haukeland sykehus. Den andre studien en epidemiologisk beskrivelse og analyse av utbruddet
med utgangspunkt i kliniske og mikrobiologiske data fra 149 pasienter undersøkt i 1995 og
1996. De viktigste funnene var at det bedømt utfra pulsfeltundersøkelse av bakterieisolatene
dreide seg om et klonalt utbrudd, at ca. 3/4 av infeksjonene var urinveisinfeksjoner som
kunne behandles med furadantin, men at alvorligere infeksjoner som dype sårinfeksjoner,
osteomyelitt og septikemi også forekom. I fire tilfeller ble det påvist vankomycinresistens av
van-B type. Genetiske undersøkelser tydet på at van-B genet var blitt overført til
utbruddstammen, men heldigvis klarte man å unngå et større utbrudd med
vankomycinresistente enterokokker.

I den tredje studien ble 123 pasienter som var infisert med ampicillinresistente enterokokker
sammenlignet med individuelle kontrollpasienter. I en justert analyse viste følgende faktorer
seg å være signifikante risikofaktorer for infeksjon: underliggende nevrologisk sykdom (odds
ratio 33,5), bruk av antibiotika i mer enn 10 dager (odds ratio 8,9), bruk av cefalosporiner