Page 13 - pesta2013_4
P. 13

C1Kaletra AbbVie  nødvendig å øke lopinavir/ritonavirdosen. Lopinavir/ritonavir må ikke administreres  reduktasehemmere kan gi myopati, inkl. rabdomyolyse. Kombinasjon av lopinavir/ri-
 Antiviralt middel.  ATC-nr.: J05AR10  én gang daglig i kombinasjon med fenytoin, karbamazepin og fenobarbital. Pasienter  tonavir  og  atorvastatin  anbefales  ikke.  Dersom  bruk  av  atorvastatin  anses  høyst
         bør monitoreres nøye for en redusert effekt av valproat/valproinsyre ved samtidig  nødvendig, bør lavest mulig atorvastatindose gis under grundig sikkerhetsovervåk-
         bruk av lopinavir/ritonavir og valproinsyre eller valproat. Oppstart eller seponering av  ing. Forsiktighet bør utvises og reduserte doser bør vurderes når lopinavir/ritonavir
 MIKSTUR: 1 ml inneh.: Lopinavir 80 mg, ritonavir 20 mg, etanol (42,4% v/v), fruk- jonsforstyrrelser. Hensiktsmessige laboratorietester bør utføres før behandlingen   behandling med lopinavir/ritonavir hos pasienter som allerede tar vedlikeholdsdose  gis samtidig med rosuvastatin. Interaksjoner med pravastatin og  uvastatin forventes
 tose 0,8 g, propylenglykol, glyserol, acesulfamkalium, natriumsitrat (E 331), sitron- settes i gang, og tett overvåkning bør utføres under behandlingen. Ved forverret   av lamotrigin: Lamotrigindosen må muligens økes ved samtidig bruk av lopinavir/rito- ikke. Dersom behandling med HMG-CoA-reduktasehemmer er indisert, anbefales
 syre (E 330). Sukkerholdig. Sukkerspinnsmak.  leverfunksjon bør behandlingen avbrytes eller seponeres. Pasienter med hemo li   navir, eller reduseres dersom lopinavir/ritonavir seponeres. For å se om dosejustering   uvastatin eller pravastatin.  Opioider (metadon): Lopinavir/ritonavir har vist seg å
 TABLETTER,  lmdrasjerte 100/25 mg og 200/50 mg: Hver tablett inneh.: Lopinavir  må gjøres oppmerksom på muligheten for økt blødningstendens. Verdiene av trig-  av lamotrigin er nødvendig bør plasmakonsentrasjonen av lamotrigin monitoreres,  nedsette plasmakonsentrasjonene av metadon. Det anbefales å overvåke plasma-
 100 mg resp. 200 mg, ritonavir 25 mg resp. 50 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult  lyserider og kolesterol bør bestemmes før behandlingen settes i gang og deretter   spesielt før og i løpet av de 2 første ukene etter oppstart eller seponering av lopinavir/ konsentrasjonene av metadon. Orale antikonseptiva (etinyløstradiol): Etinyløstradiol-
 jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).  med jevne mellomrom i behandlingstiden. Det må utvises spesiell forsiktighet hos   ritonavir. Pasienter som allerede bruker lopinavir/ritonavir og skal starte på lamotrigin:  nivåene  kan  nedsettes.  Ved  samtidig  bruk  av  lopinavir/ritonavir  og  antikonseptiva
 Indikasjoner: Behandling av hiv-1-infeksjoner i kombinasjon med andre antiretrovi- pasienter med høye verdier før behandling og som tidligere har hatt lipidubalanse.   Dosejustering er ikke nødvendig om man følger den anbefalte doseopptrappingen til  som inneholder etinyløstradiol (uansett prevensjonsformulering, f.eks. oral eller plas-
 rale legemidler hos voksne, ungdommer og barn >2 år.  Lipidubalanse må behandles klinisk. Pankreatitt må vurderes ved kliniske symp-  lamotrigin.  Antidepressiver  og  anxiolytika  (trazodon):  Konsentrasjonen  kan  øke.  ter) må det brukes andre prevensjonsmidler i tillegg. Røykeavvenningsmidler (bupro-
 Dosering: Lopinavir/ritonavir skal anvendes i kombinasjon med andre antiretrovi- tomer (kvalme, oppkast, magesmerter) eller ved unormale laboratorieverdier   Kombinasjonen bør brukes med forsiktighet og lavere trazodondose bør vurderes.  pion):  Lopinavir/ritonavir  reduserer  bupropionkonsentrasjonen  betydelig.  Dersom
 rale midler. Anbefalt dose er 400/100 mg (2 tabletter à 200/50 mg)/5 ml 2 ganger da- (f.eks. økte serumlipase- eller amylaseverdier) som kan tyde på pankreatitt. Be-  Antimykotika  (ketokonazol,  itrakonazol  og  vorikonazol):  Serumkonsentrasjonen  av  samtidig administrering er vurdert uunngåelig, bør dette skje under nøye klinisk over-
 glig. Ved dosering 1 gang daglig kan dosen gis til voksne som 800/200 mg (4 tablet- handling med lopinavir/ritonavir må stoppes dersom diagnosen pankreatitt stilles.   ketokonazol og itrakonazol kan øke. Vorikonazols konsentrasjon kan reduseres.  våking av bupropioneffekten, uten å overskride anbefalt dose, tross observert induk-
 ter à 200/50 mg). Doseringen 1 gang daglig bør begrenses til voksne pasienter som  Diabetes mellitus, hyperglykemi eller forverring av eksisterende diabetes mellitus   Høye doser av ketokonazol og itrakonazol (>200 mg/dag) anbefales ikke. Samtidig  sjon. Vasodilaterende legemidler (bosentan): Samtidig bruk kan medføre redusert
 kun har meget få proteasehemmerrelaterte mutasjoner (dvs. færre enn 3 protease- er rapportert. Måling av blodglukose bør overveies. Kliniske tegn på lipodystro  bør   bruk av vorikonazol og lavdose ritonavir (100 mg 2 ganger daglig) bør unngås, med  konsentrasjon av lopinavir/ritonavir og økt konsentrasjon av bosentan. Forsiktighet
 hemmermutasjoner), og man bør ta høyde for risiko for svakere vedvarende virush- vurderes. In ammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller residuale opportunis-  mindre en nytte-/risikovurdering rettferdiggjør bruk av vorikonazol. Giktmidler (kolki- bør utvises. Effekt av hiv-behandlingen bør monitoreres nøye og pasienten bør
 emming og høyere risiko for diaré i forhold til anbefalt standardosering 2 ganger  tiske patogener kan oppstå hos pasienter med alvorlig immunsvikt ved oppstart av   sin): Kolkisinkonsentrasjonen kan øke. Samtidig bruk er ikke anbefalt pga. en poten- observeres nøye mht. bosentantoksisitet, spesielt i løpet av den 1. uken med samtidig
 daglig. Mikstur kan gis til behandlingsnaive voksne som 10 ml 1 gang daglig. Mikstur  behandlingen. Osteonekrose er rapportert, særlig hos pasienter med fremskreden   siell økning i kolkisinrelatert nevromuskulær toksisitet inkl. rabdomyolyse, spesielt  bruk.
 anbefales til pasienter som har problemer med å svelge. Til barn (≥2 år): Anbefalt  hiv-sykdom og/eller langtidseksponering overfor antiretroviral kombinasjonsbe-  ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Antiinfektiva (fusidinsyre): Fusidinsyrekonsen- Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Det  nnes ikke tilfredsstillende og velkon-
 dose er 230/57,5 mg/m 2  kroppsover ate 1  2 ganger daglig. Maks. dose er 400/100  handling (CART). Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte,   trasjonen kan øke. Under bruk ved osteoartikulære infeksjoner der samtidig bruk er  trollerte studier. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Basert på begrensede
 mg 2 ganger daglig. Dosering 1 gang daglig er ikke vurdert hos barn. Skal gis med  leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Lopinavir/ritonavir har forårsaket beskjeden   uunngåelig, er nøye klinisk monitorering mht. muskulære bivirkninger sterkt anbefalt.  data, er misdannelsesrisikoen lite sannsynlig hos mennesker. Når det er bestemt
 kalibrert doseringssprøyte. Mikstur anbefales for mest nøyaktig dosering. Hvis det  asymptomatisk forlengelse av PR-intervallet hos noen friske frivillige. Pasienter som   Kontraindisert ved dermatologiske indikasjoner. Antimykobakterielle midler: Rifabu- å buke antiretrovirale legemidler til behandling av hiv-infeksjon hos gravide, for å
 vurderes som nødvendig å skifte til oral, fast legemiddelform hos barn <40 kg eller  tar mikstur, spesielt de som har nyresvikt eller nedsatt evne til å metabolisere pro-  tin: Konsentrasjonen av rifabutin og dens aktive metabolitt kan øke. Rifabutindosen  redusere risikoen for hiv-overføring  til den nyfødte, bør dyrestudier samt kliniske
 med kroppsover ate 0,5-1,4 m 2 , og som er i stand til å svelge tabletter, kan 100/25  pylenglykol, må kontrolleres med tanke på bivirkninger relatert til propylenglykoltok-  anbefales redusert til 150 mg 3 ganger/uke på faste dager. Økt overvåkning for ri- erfaringer hos gravide tas med i betraktning for å vurdere sikkerheten for fosteret.
 mg tabletter brukes. Voksen dosering av lopinavir/ritonavir 400/100 mg tabletter  sisitet (f.eks. krampeanfall, sløvhet, takykardi, hyperosmolaritet, melkesyreacidose,   fabutinassosierte bivirkninger, inkl. nøytropeni og uveitt, anbefales. Ytterligere reduk- Overgang i morsmelk: Ukjent. Forsøk på rotter viste at lopinavir utskilles i morsmelk.
 2 ganger daglig kan brukes hos barn ≥40 kg eller med kroppsover ate >1,4 m 2 . nyretoksisitet, hemolyse). Spesiell forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av   sjon til 150 mg 2 ganger/uke  kan  være nødvendig dersom 3 doser/uke ikke blir  For å unngå overføring av hiv, er det anbefalt at hiv-in serte kvinner ikke under noen
 Doseringsveiledning barn for dosen 230/57,5 mg/m 2 :  legemidler som induserer QT-forlengelse, f.eks. klorfeniramin, kinidin, erytromycin,   tolerert. 2 doser/uke gir ikke optimal eksponering for rifabutin og kan medføre risiko  omstendighet ammer sine barn.
 Kroppsover ate (m 2 ) 1   Døgndosering mikstur  klaritromycin. Samtidig bruk av kolkisin, spesielt hos pasienter med nedsatt nyre- el-  for rifamycinresistens og behandlingssvikt. Rifampicin: Samtidig bruk av rifampicin er  Bivirkninger:  Voksne:  Svært  vanlige  (≥1/10):  Gastrointestinale:  Diaré,  kvalme.
 0,25   0,7 ml × 2  ler leverfunksjon, bør unngås. Samtidig bruk av tadala l (indisert for behandling av   ikke anbefalt da redusert lopinavirkonsentrasjon kan gi signi kant reduksjon i lopina- Infeksiøse: Infeksjon i øvre luftveier. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi,
 0,4   1,2 ml × 2  lungearteriehypertensjon), fusidinsyre (ved osteoartikulære infeksjoner), salmeterol   virs terapeutiske effekt. Benzodiazepiner (midazolam): Ved samtidig bruk kan kon- leukopeni, nøytropeni, lymfadenopati. Gastrointestinale: Pankreatitt, oppkast, gas-
 0,5   1,4 ml × 2  eller rivaroksaban er ikke anbefalt. Kombinasjon av lopinavir/ritonavir og atorvasta-  sentrasjonene til oralt midazolam øke 13 ganger og til parenteralt midazolam 4  troøsofageal re ukssykdom, gastroenteritt og kolitt, abdominalsmerter (øvre og ne-
 0,75   2,2 ml × 2  tin er ikke anbefalt. Dersom bruk av atorvastatin anses høyst nødvendig, bør lavest   ganger. Lopinavir/ritonavir skal ikke gis samtidig med oralt midazolam. Forsiktighet  dre), oppblåst mage, dyspepsi, hemoroider,  atulens. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud:
 0,8   2,3 ml × 2  mulig atorvastatindose gis under grundig overvåking. Forsiktighet må utvises og   bør utvises ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og parenteralt midazolam. Dersom  Lipodystro  inkl. tap av ansiktsfett, utslett inkl. makulopapulært, dermatitt/utslett inkl.
 1   2,9 ml × 2  mindre doser må vurderes dersom lopinavir/ritonavir brukes samtidig med rosuvas-  lopinavir/ritonavir gis samtidig med parenteralt midazolam, bør dette gjøres på en in- eksem og seborreisk dermatitt, nattesvette, kløe. Immunsystemet: Overfølsomhet
 1,25   3,6 ml × 2  tatin. Dersom behandling med HMG-CoA-reduktasehemmer er indisert, anbefales   tensivavdeling eller lignende, som sikrer grundig klinisk overvåkning og hensiktsmes- inkl. urticaria og angioødem. Infeksiøse: Infeksjon i nedre luftveier, hudinfeksjoner
 1,3   3,7 ml × 2  pravastatin eller   uvastatin. Særlig forsiktighet må utvises når lopinavir/ritonavir   sig medisinsk behandling i tilfelle respirasjonshemming og/eller langvarig sedasjon.  inkl. cellulitt, betennelse i hårfollikler (follikulitt) og furunkler. Kjønnsorganer/bryst:
 1,4   4 ml × 2  brukes samtidig med sildena l eller tadala l (for behandling av erektil dysfunksjon).   Dosejustering av midazolam bør vurderes, særlig hvis det gis mer enn en enkeltdose  Erektil  dysfunksjon,  menstruasjonsforstyrrelser,  amenoré,  menoragi.  Lever/galle:
 1,5   4,3 ml × 2  Samtidig bruk av vardena l og lopinavir/ritonavir er kontraindisert. Samtidig bruk av   med midazolam. Beta 2 -agonister, langtidsvirkende (salmeterol): Salmeterolkonsen- Hepatitt inkl. forhøyet ASAT, ALAT og GGT. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, mus-
 1,75   5 ml × 2   lopinavir/ritonavir med rifampicin anbefales ikke. Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir   trasjonen er forventet å øke. Samtidig bruk med salmeterol er ikke anbefalt pga. økt  kel- og skjelettsmerter inkl. artralgi og ryggsmerter, muskelsykdommer som muskel-
 og østrogenbaserte orale antikonseptiva kan gi nedsatte etinyløstradiolnivåer, og   risiko  for  kardiovaskulære  bivirkninger,  inkl.  QT-forlengelse,  palpitasjoner  og  si- svakhet og spasmer. Nevrologiske: Hodepine (inkl. migrene), nevropati (inkl. perifer
 Doseringsveiledning barn 100/25 mg tabletter:  derfor må alternative eller ytterligere prevensjonsmidler benyttes. Samtidig bruk av   nustakykardi. Kalsiumantagonister (felodipin, nifepidin og nikardipin): Serumkonsen- nevropati), svimmelhet, søvnløshet. Psykiske: Angst. Stoffskifte/ernæring: Blodsuk-
 Kroppsover ate (m 2 ) 1   Anbefalt antall 100/25 mg tabletter   utikason eller andre glukokortikoider, slik som budesonid, anbefales ikke. 1 ml mik-  trasjonene kan øke. Klinisk overvåking av terapeutiske effekter og bivirkninger anbe- kerforstyrrelser inkl. diabetes mellitus, hypertriglyseridemi, hyperkolesterolemi,
    2 ganger daglig  stur inneholder 356,3 mg alkohol og 152,7 mg propylenglykol. Ekstra varsomhet bør   fales.  Kortikosteroider:  Deksametason:  Lopinavirkonsentrasjonen  kan  reduseres.  vekttap, redusert appetitt. Undersøkelser: Forhøyede verdier av glukose, amylase
 ≥0,5 til <0,9   2 tabletter (200/50 mg)  utvises for nøyaktig beregning av miksturdosen, ved overføring av forskrivnings- og   Klinisk overvåking av antiviral effekt anbefales. Flutikasonpropionat: Flutikasonkon- og ASAT/ALAT, og unormale leverfunksjonsverdier. Øvrige:  Tretthet (fatigue) inkl.
 ≥0,9 til <1,4   3 tabletter (300/75 mg)  dispenseringsinformasjon samt doseringsinstruksjoner, for å minimalisere risikoen   sentrasjonen øker og kortisolnivå reduseres betydelig. Det kan forventes større effekt  asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Hypogonadisme. Gastroin-
 ≥1,4   4 tabletter (400/100 mg)   for feilmedisinering og overdosering. Dette er spesielt viktig for spedbarn og små   når  utikasonpropionat inhaleres. Systemiske kortikosteroideffekter, inkl. Cushings  testinale: Gastrointestinal blødning inkl. gastrointestinalt ulcus, duodenitt, gastritt og
 Doseringsveiledning for lopinavir/ritonavir 100/25 mg tabletter i   barn. Total mengde alkohol og propylenglykol som gis til barn bør vurderes for å   syndrom og binyrehemming, er rapportert hos pasienter som har fått ritonavir og in- rektalblødning, stomatitt og oralt ulcus, fekal inkontinens, forstoppelse, munntørrhet.
 unngå toksisitet. Barn bør monitoreres tett mht. toksisitet inkl. hyperosmolalitet med/
 kombinasjon med efavirenz eller nevirapin hos barn:  uten melkesyreacidose, renal toksisitet, CNS-depresjon (inkl. stupor, koma, apné),   halert eller intranasalt administrert  utikasonpropionat. Dette kan også forekomme for  Hjerte/kar: Aterosklerose så som hjerteinfarkt, AV-blokk, nedsatt funksjon av trikus-
 Kroppsover ate (m 2 ) 1   Anbefalt antall 100/25 mg tabletter  kramper, hypotoni, hjertearytmi, EKG-forandringer, hemolyse. Livstruende tilfeller   andre kortikosteroider som metaboliseres via CYP 3A, f.eks. budesonid. Samtidig  pidalklaff,  dyp  venetrombose.  Hud:  Hårtap,  kapillaritt,  vaskulitt.  Immunsystemet:
    2 ganger daglig  av hjertetoksisitet (inkl. komplett  AV-blokk, bradykardi, kardiomyopati), melkesy-  bruk av lopinavir/ritonavir og slike glukokortikoider anbefales derfor ikke, så sant ikke  Immunrekonstitusjonssyndrom. Lever/galle: Hepatisk steatose, hepatomegali, chol-
 ≥0,5 til <0,8   2 tabletter (200/50 mg)  reacidose, akutt nyresvikt, CNS-depresjon og regulatoriske komplikasjoner med   behandlingens mulige nytte oppveier risikoen for systemiske kortikosteroideffekter.  angitt, hyperbilirubinemi. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, osteonekrose.
 ≥0,8 til <1,2   3 tabletter (300/75 mg)  død til følge er rapportert etter markedsføring, hovedsakelig hos premature nyfødte.  Reduksjon av glukokortikoiddosen bør vurderes, sammen med nøye overvåking av  Nevrologiske: Cerebrovaskulære hendelser, kramper, tap av smaksfølelse, smaks-
 ≥1,2 til <1,4   4 tabletter (400/100 mg)  Interaksjoner: Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og legemidler som hovedsakelig   lokale og systemiske effekter eller bytte til annet glukokortikoid som ikke er CYP 3A4- forstyrrelser, skjelvinger. Nyre/urinveier: Redusert kreatininclearence, nefritt, hema-
 ≥1,4   5 tabletter (500/125 mg)   metaboliseres av CYP 3A, kan gi økte plasmakonsentrasjoner av det andre legemi-  substrat (f.eks. beklometason). Dersom glukokortikoid skal seponeres må dosen re- turi.  Psykiske:  Uvanlige  drømmer,  nedsatt  libido.  Stoffskifte/ernæring:  Vektøkning,
         duseres gradvis over lengre tid.  Fosfodiesterasehemmere  (tadala l,  sildena l  og  økt  appetitt.  Undersøkelser:  Senket  glukosetoleranse,  forhøyet  bilirubin,  senket
 dlet og dermed øke eller forlenge dets effekt og bivirkninger. Nukleoside/nukleotide   vardena l): Samtidig administrering av tadala l eller sildena l, som er avhengig av  renal kreatininclearance, forhøyet lipase, vektøkning, vekttap, unormale hormon-
 1 Kroppsover ate  (m 2 ) =  √(Høyde (cm) × vekt (kg)/3600)Hvis det passer bedre   revers transkriptasehemmere: Lopinavir/ritonavir induserer glukuronidering, og har
 for pasienten kan lopinavir/ritonavir 200/50 mg tabletter gis alene eller i kombi-  derfor potensiale til å redusere zidovudin- og abakavir-plasmakonsentrasjoner.   CYP 3A4-metabolisme, kan føre til hhv. 2 og 11 ganger økning av AUC. Behandling  nivåer,  unormale  laboratorieverdier.  Øre: Øresus,  vertigo.  Øye:  Synsforstyrrelser.
 nasjon med lopinavir/ritonavir 100/25 mg tabletter for å oppnå anbefalte doser.   Tenofovirkonsentrasjonen kan øke med ca. 32%. Høyere tenofovirkonsentrasjoner   av lungearteriehypertensjon: Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og sildena l er kon- Øvrige: Smerter, brystsmerter under brystben, feber, sykdomsfølelse, ødemer. Et-
 Barn <2 år:  Ikke anbefalt pga. utilstrekkelige data om sikkerhet og effekt.  Ned-  traindisert. Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og tadala l anbefales ikke. Behandling  ter  markedsføring  (ukjent  frekvens):  Hud:  Gulsott,  Stevens-Johnsens  syndrom  og
 satt  leverfunksjon:  Forsiktighet  ved  lett  til  moderat  nedsatt leverfunksjon.  Kon-  kan fremkalle tenofovirassosierte bivirkninger, inkl. renale forstyrrelser. Ikke-nukleo-  av erektil dysfunksjon: Særlig forsiktighet må utvises når sildena l eller tadala l for- erythema multiforme. Barn: For barn ≥2 år er bivirkningsmønsteret som for voksne.
 side revers transkriptasehemmere: Efavirenz og nevirapin reduserer lopinavirkon-
 traindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Det forventes   sentrasjonen.  Dosering  av  lopinavir/ritonavir  bør  økes  til  500/125  mg  2  ganger   skrives til pasienter som får lopinavir/ritonavir. Bivirkninger må også overvåkes ekstra  Overdosering/Forgiftning: Begrenset erfaring. Overdoser med lopinavir/ritonavir mik-
 ikke økte plasmakonsentrasjoner, da renal utskillelse av lopinavir og ritonavir   daglig ved samtidig bruk av efavirenz eller nevirapin. Lopinavir/ritonavir må ikke   nøye, inkl. hypotensjon, synkope, synsforandringer og langvarig ereksjon. Ved sam- stur er rapportert. Ved utilsiktede overdoser hos premature nyfødte er følgende rappor-
 er ubetydelig. Lopinavir og ritonavir er i høy grad proteinbundet, og det er us-  administreres 1 gang daglig i kombinasjon med efavirenz eller nevirapin. Hiv CCR5-  tidig bruk av lopinavir/ritonavir skal sildena ldosen ikke overskride 25 mg pr. 48 timer,  tert: Komplett AV-blokk, kardiomyopati, melkesyreacidose, akutt nyresvikt. Behandling
 annsynlig at det vil forekomme noen vesentlig utskillelse gjennom hemodialyse   antagonist (maraviroc): Doseringen av maraviroc bør reduseres til 150 mg 2 ganger   og tadala ldosen skal ikke overskride 10 mg pr. 72 timer. Samtidig administrering av  av overdosering består i generelle tiltak og observasjon av pasientens kliniske status.
 eller  peritonealdialyse.  Administrering:  Mikstur  tas  sammen  med  mat.  Tablet-  daglig ved samtidig bruk av Kaletra 400/100 mg 2 ganger daglig. Andre hiv-pro-  vardena l kan føre til 49 ganger økning av vardena ls AUC. Samtidig bruk av varde- Dialyse kan fjerne alkohol og propylenglykol ved overdose av lopinavir/ritonavir miks-
 tene skal svelges hele, med eller uten mat. Må ikke tygges, deles eller knuses.  teasehemmere (fosamprenavir, nel navir,  tipranavir/ritonavir): Standarddoser av   na l er kontraindisert. HCV-proteasehemmere (boceprevir, telaprevir): Samtidig bruk  tur. Se Giftinformasjonens anbefalinger for lopinavir J05A E06 og ritonavir J05A E03.
 Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt   lopinavir/ritonavir reduserer amprenavirkonsentrasjonen. Kombinasjon med fosam-  av lopinavir/ritonavir og boceprevir eller telaprevir er ikke anbefalt.  Urtepreparater  Egenskaper:  Klassi sering:  Spesi kk hemmer av hiv-protease. Virkningsmekan-
 leverfunksjon. Må ikke gis sammen med legemidler som i høy grad er avhengig av   prenavir er ikke anbefalt. Lopinavir/ritonavir må ikke administreres 1 gang daglig i   (prikkperikum/johannesurt):  Lopinavirkonsentrasjonen  kan  reduseres  ved  samtidig  isme: Lopinavir hemmer hiv-1 og hiv-2-proteasen. Ritonavir er tilsatt som farmakoki-
 CYP 3A for å utskilles og som ved økte plasmakonsentrasjoner er forbundet med al-  kombinasjon med fosamprenavir eller nel navir. Kombinasjon av lopinavir/ritonavir   bruk. Urtepreparater som inneholder johannesurt skal ikke kombineres med lopinavir/ netisk  forsterker.  Hemmingen  av  hiv-proteasen  resulterer  i  dannelse  av  umoden,
 vorlige og/eller livstruende tilstander. Samtidig bruk med følgende legemidler er kon-  med tipranavir/ritonavir er ikke anbefalt. Analgetika (fentanyl): Nøye overvåkning av   ritonavir. Dersom en pasient allerede bruker johannesurt, avsluttes bruken og virus- ikke-infeksiøst virus. Absorpsjon: Maks. plasmakonsentrasjon nås etter ca. 4 timer.
 traindisert: Alfuzosin pga. risiko for alvorlig hypotensjon, amiodaron pga. økt risiko for   bivirkninger (særlig respiratorisk depresjon og sedasjon) anbefales ved samtidig   nivå måles hvis mulig. Lopinavir- og ritonavirnivået kan øke når johannesurt sepo- Proteinbinding:  98-99%.  Halveringstid:  5-6  timer.  Metabolisme:  Ritonavir  hemmer
 arytmier eller andre alvorlige bivirkninger, astemizol, terfenadin og cisaprid pga. økt   administrering av fentanyl pga. høye plasmakonsentrasjoner av fentanyl grunnet   neres. Lopinavir-/ritonavirdosen må ev. justeres. Induserende effekt kan vare i minst  metabolismen av lopinavir, og øker dermed plasmanivåene av lopinavir. Både lopina-
 risiko for alvorlige arytmier, pimozid pga. økt risiko for alvorlige hematologiske abnor-  CYP 3A4-hemming. Antiarytmika (digoksin, biperidil, systemisk lidokain og kinidin):   2 uker etter seponering av johannesurt. Behandling med lopinavir/ritonavir kan derfor  vir og ritonavir blir metabolisert via CYP 3A. Utskillelse: Ca. 83% i feces og 10% i urin.
 maliteter eller andre alvorlige bivirkinger, dihydroergotamin, ergonovin, ergotamin og   Konsentrasjonene kan øke. Forsiktighet må utvises og det anbefales å overvåke   trygt startes 2 uker etter seponeringen.  Immunsuppressiver  (ciklosporin,  sirolimus  Av uendret lopinavir gjen nnes 20% i feces og 2% i urin.
 metylergonovin pga. akutt ergottoksisitet inkl. vasospasmer og iskemi, lovastatin og   konsentrasjonene hvis mulig. Antibiotika (klaritromycin): Konsentrasjonen kan øke.   (rapamycin) og takrolimus): Konsentrasjonene kan øke. Hyppigere terapeutisk kon- Oppbevaring og holdbarhet: Miksturen oppbevares ved 2-8°C (i kjøleskap). Hvis
 simvastatin pga. økt risiko for myopati inkl. rabdomyolyse, oralt midazolam og tria-  Ved nedsatt nyrefunksjon bør dosereduksjon av klaritromycin vurderes. Forsiktighet   sentrasjonsovervåkning  anbefales  inntil  plasmakonsentrasjonene  av  disse  legemi- miksturen ikke oppbevares i kjøleskap, må den oppbevares ved temperaturer ≤25°C.   NOKAL130056 -THAU
 zolam pga. økt risiko for ekstrem sedasjon og respiratorisk depresjon, vardena l, fu-  bør utvises ved bruk av klaritromycin sammen med lopinavir/ritonavir ved nedsatt   dlene har stabilisert seg. Lipidsenkende midler (lovastatin, simvastatin, atorvastatin,  Ubrukt innhold må kastes etter 42 dager (6 uker). Må ikke utsettes for høye temperaturer.
 sidinsyre ved dermatologiske infeksjoner, sildena l brukt til behandling av lungeart-  lever- eller nyrefunksjon. Cytostatika (tyrosinkinasehemmere): Konsentrasjonen av   rosuvastatin,  uvastatin og pravastatin): Konsentrasjonene av lovastatin, simvastatin,  Pakninger og priser: Mikstur: 5 × 60 ml 3977,80. Tabletter: 100/25 mg: 60 stk.
 eriehypertensjon (PAH) pga. økt potensiale for sildena lrelaterte bivirkninger inkl.   de  este tyrosinkinasehemmere, slik som dasatinib, nilotinib, vinkristin og vinblastin,   atorvastatin og rosuvastatin forventes å øke. Kombinasjonen av lovastatin eller simv- (boks) 1145,80. 200/50 mg: 120 stk. ( aske) 3934,80.
 hypotensjon og synkope. Johannesurt (Hypericum perforatum) er kontraindisert   kan øke. Det er mulighet for økt forekomst av bivirkninger. Nøye overvåkning av   astatin og lopinavir/ritonavir er kontraindisert, da økt konsentrasjon av HMG-CoA- Sist endret: 17.01.2013
 pga. risiko for reduserte plasmakonsentrasjoner og redusert klinisk effekt av lopina-  toleranse overfor disse cytostatika anbefales. Antikoagulantia (warfarin, rivaroksa-
 vir/ritonavir. Lopinavir/ritonavir mikstur er kontraindisert til barn under 2 år, gravide,   ban): Konsentrasjonen av warfarin kan påvirkes begge veier. Det anbefales at INR
 pasienter med nyre- eller leversvikt og pasienter som behandles med disul ram   overvåkes. Samtidig bruk av rivaroksaban og lopinavir/ritonavir kan øke eksponer-
 eller metronidazol pga. potensiell fare for toksisitet av hjelpestoffet propylenglykol.  ingen av rivaroksaban og dermed blødningsrisikoen. Rivaroksaban er ikke anbefalt
 Forsiktighetsregler: Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved al-  hos pasienter som allerede bruker lopinavir/ritonavir.  Antiepileptika (fenobarbital,
 vorlig nedsatt leverfunksjon. Pasienter med kronisk hepatitt B og C som behandles   fenytoin, karbamazepin, lamotrigin og valproat): Fenytoin-, karbamazepin- og feno-
 med antiretrovirale midler, har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbi-  barbitalnivåene bør overvåkes ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir. Det kan bli   ©2013 AbbVie AS • Postboks 1 • 1330 Fornebu • Tlf: 67 81 80 00 • Februar 2013
 virkninger. Pasienter med kronisk leverdysfunksjon har økt risiko for leverfunks-
   8   9   10   11   12   13   14   15   16   17   18