Page 31 - pesta2013_4

Side 31 -pest-POSTEN

H5N1-vaksinen, bla. pga. en viss kryssimmuni- gravide. Smith tok for seg spesifikke tiltak for å
tet. Etter pandemien i 2009 ble det gjort en stu- øke vaksinasjonsdekningen blant risikogrupper
die av 250 helsearbeidere som hos de aller fleste og helsepersonell. En Cochrane-analyse fra 2010
viste beskyttende antistoffnivå allerede en uke (Thomas-RE et al) tyder på at for målgruppen
etter en dose Pandemrix. Ett år etter vaksinasjon over 60 år er personlige postkort, hjemmebesøk
falt antistoffnivået, men den årlige boosterdosen og motivasjon av vaksinatører effektivt. HUS ar-
for H1N1 som gis gjennom sesonginfluensa- rangerte en vaksinasjonskampanje i 2011/2012
vaksinasjon har gitt god respons. Seksten prosent for å øke vaksinasjonsdekningen blant de ansatte.
hadde sunket til ikke-beskyttende nivåer allerede
etter 3 måneder, men også disse hadde god re-
spons etter boosterdose.
Elling Ulvestad (HUS) var invitert til å snakke
om hva pandemien har lært oss. Han savnet en
skikkelig evaluering etter pandemien og mente at
mye kunne vært gjort bedre. Blant annet burde
en i større grad tatt inn over seg erfaringer fra
Australia og derfor sett bort fra verstefallscena-
rier beregnet for pandemier med virulente fug-
leinfluensavirus. I Australia var epidemien ferdig
i august/september, og antall registrerte dødsfall
var kun 191 blant 21 millioner innbyggere. Tall
i ettertid av den norske epidemien har også vist
at antall dødsfall var lavt, både når en ser på be-
kreftede tilfeller og modeller som beregner ekstra
dødsfall assosiert med influensasesongen (Gran-
JM et al 2013). Lav risiko kombinert med kort ut-
prøvingstid for pandemivaksinen mente Ulvestad
burde ført til at en ikke gikk inn for massevak-
sinasjon. Dødeligheten var forøvrig ikke større
i land med lav vaksinasjonsdekning, slik som i
Danmark, noe som bekrefter at vaksinasjon star-
tet for sent. Ulvestad mente at en i fremtiden i lik- Haukeland har iverksatt kampanje som er ekempel
nende situasjoner bør tilstrebe fortolkningsmang- til etterfølgelse, for å fremme ansatte-vaksinasjon
fold og legge til rette for kursendring underveis.
Han sa også at en bør våge å diskutere eventuelle
negative effekter av sesonginfluensavaksinasjon Intervensjonen besto da i informasjon på intra-
på immunitet i forhold til fremtidige pandemier nett, e-læringskurs, plakater og informasjon til
og om vaksinasjon av helsepersonell virkelig har ledere.
effekt som sekundærprofylakse. Resultatet var en 40% økning i vaksinasjonsdek-
ning i forhold til året før. Ansatte oppgav frykt
Ingrid Smith (HUS) mente på sin side at en bør for bivirkninger og usikkerhet med hensyn til ef-
være varsom med å gå ut offentlig med uenig- fekt som de viktigste grunner til ikke å ville ta
het om tiltak under en slik pandemi, da dette vaksinen. Smith mente at de trolig burde gjort
gjør det vanskelig å få gjennomført tiltak i be- mer for å informere og motivere vaksinatørene.
folkningen. Misoppfatninger om vaksinasjon er Det synes å være spesielt viktig å få ut informa-
en annen kjent «hemmer» i forhold til vaksina- sjon om at narkolepsi kun har vært knyttet til pan-
sjon. Nasjonale anbefalinger og rollemodeller demivaksinen og det adjuvans som ble benyttet.
er derimot kjente «fremmere», bl.a. i forhold til