Page 7 - pest-POSTEN nr 1, 2017

Side 7 -pest-POSTEN

pest-POSTEN intervjuver

Dag Berild – engasjert sunnmøring med

klart budskap og fullt bullshitometer

Av Torgun Wæhre - tekst og foto

Han beskriver seg selv som en nøktern mann fra Sunnmøre. Mange som har
opplevd ham som kollega, foreleser og formidler, vil nok heller bruke ord som
kraftfull og entusiastisk, velformulert og utholdende. Han har i mer enn 20 år
vært en talsmann for rasjonell antibiotikabruk som virkemiddel for å forebygge
utvikling av antibiotikaresistens.

Dag er ansatt på OUS og UiO 1971 hvor Price og Sleigh
og leder Forskningsgruppen for beskriver utbrudd av meningitter
rasjonell antibiotikabruk. Han forårsaket av Klebsiella
har mottatt en rekke priser for sitt pneumoniae (som jo har medfødt
arbeide, og i oktober i fjor mottok ampicillinresistens, red anm) i
han Akademikerprisen, en pris en nevrokirurgisk intensivenhet.
som «skal gå til en norsk eller Enheten hadde et stort forbruk
utenlandsk enkeltperson som har av ampicillin når pasientene
utmerket seg gjennom bidrag til akademisk frihet fikk postoperativ purulent ekspektorasjon. Først
og kunnskapsformidling». Dag anser intervjuet da man, etter å ha forsøkt flere andre tiltak,
i pest-POSTEN som høydepunktet i sin media- reduserte forbruket av ampicillin, fikk man bukt
karriere (Dags egen anmerkning). med klebsiellaepidemien. Jeg forsto at høyt
antibiotikaforbruk endrer floraen og fremmer
pest-POSTEN: Hvordan ble din interesse for framvekst av resistente mikrober, men også at
antibiotikaresistens vekket?
reduksjon i forbruket kunne bringe systemet i
Dag B: Jeg har alltid vært interessert i biologi likevekt igjen.
og økologi. Jeg leste en artikkel i Lancet fra
pest-POSTEN: Hvordan kom du i gang med det
praktiske arbeidet rundt antibiotikaresistens?
Dag B: Etter 13 år i København hvor jeg
var tilknyttet en gruppe som drev med basal
granulocyttforskning, flyttet min familie og
jeg tilbake til Norge i 1994. Jeg fikk jobb på
Aker sykehus. Her startet vi for første gang
i Norge et styringsprogram for å kontrollere
antibiotikaforbruket. Vi forsøkte å få oversikt
med punktprevalensundersøkelser fire ganger
per år, og registrerte ikke bare forbruket, men
også diagnoserelatert antibiotikabruk. For
å kontrollere og redusere forbruket startet
vi «antibiotic detailing» der vi oppsøkte de