Page 5 - pest-POSTEN nr 4, 2018

Side 5 -pest-POSTEN

fra industrien og ga tellende kurspoeng for LIS á propos forsider: vår serie ”Store medisinere”
legene. Kan møtet være en inspirasjon også for de avsluttes etter tre år med dette nummerets forside
andre helseregionene? – og redaksjonen er usikker på hva som bør pryde
forsidene fremover. Redaktøren mottar derfor
2019 byr også på jubileer. Ja, faktisk har bladet gjerne forslag på tema for egnede motiver i svart/
du akkurat nå leser, pest-POSTEN, eller pesta hvitt på vårt gule underlag. Eller bør vi i vår 25.
blant venner, et slags jubileum i 2019 ettersom årgang ta steget over til fullfarge omslag?
det går inn i sin 25. årgang. Visste du forresten
at pesta var personifiseringen av svartedauden I alle årene siden tilblivelsen 1995 har pest-
i norsk folketro? Hvis ikke er du i (godt eller POSTEN kommet ut fire ganger årlig, noe
dårlig) selskap med den nåværende, tydeligvis som jo er ambisiøst for et medlemsblad for et
historieløse, redaktøren av pest-POSTEN som en relativt lite fagmiljø. Utgivelsene har tendens
lørdag plukket opp dette interessante faktum i en til, som dessverre også for dette julenummeret,
quiz i en herværende ukeavis. pesta skulle være å komme litt på etterskudd av det ideelle (til
en krokete kjerring kledt i svart som bragte med påske, før sommer- og juleferien). Det ligger
seg den fryktede sykdommen fra gård til gård. I ganske mye arbeid bak...og stofftilfanget er ikke
1900 ga tegneren og maleren Theodor Kittelsen overveldende. I redaksjonen har vi derfor vurdert
ut boka ”Svartedauden” med tegninger og tekster om ikke utgivelse to ganger i året kunne være en
om epidemien som utryddet store deler av Norges idé, ja kanskje allerede fra den 25. årgangen.
befolkning. pesta er avbildet i flere av tegningene, Leserne får se hva 2019 bringer i så måte.
og mange av disse illustrasjonene ble gjengitt på Med alle gode ønsker for det nye året.
pest-POSTENS forsider i de første utgavene. Og
- Torgun Wæhre

Theodor Kittelsen, mellom
1894 og1896:
”Mor der kommer en
kjerring”.
Nasjonalmuseets samlinger.