Page 9 - pest-POSTEN nr 4, 2018

Side 9 -pest-POSTEN

Svenn-Erik Mamelund fra
Norge fulgte opp med en
tankevekkende presentasjon om
sosial ulikhet som den glemte
faktor i influensaberedskapen.
I studier fra spanskesyken
i Bergen har han vist at
sosioøkonomiske faktorer også
ved pandemisk influensa er av
stor betydning for dødelighet.
Han hevdet at man måtte benytte
kunnskap om slike forhold i
tillegg til medisinske faktorer
når man definerer risikogrupper,
og etterlyste sosialmedisinsk
ekspertise i den norske Pandemi-
og epidemikomiteen. Fantastiske Gullfoss, en av mange turistmagneter (foto: Jon B. Haug)

Ólafur Guðlaugsson avsluttet pandemisesjonen Birger Jóhansson gikk videre og tok for seg
med å se på utvikling i pandemiberedskap fra mikrobiomets rolle ved kroniske sykdommer.
1918 til i dag. Før 2001 hadde Island så godt Han påpekte at interaksjonen mellom vert
som ingen beredskap. Denne tok seg noe opp og mikrobiom påvirker vår fysiologi og kan
etter miltbrannbrevene i USA i 2001. Ytterligere føre til kronisk sykdom gjennom endringer i
fremskritt ble gjort i forbindelse med sars i immunrespons, metabolsk homeostase og adferd
2003. Fugleinfluensa (H5N1) i 2005 førte til (f.eks. angst og depresjon). Men det er fortsatt
at Tamiflu ble innkjøpt til halve befolkningen, uavklart om manipulering av mikrobiomet er
smittevernutstyr ble anskaffet, og det ble økt trygt og effektivt. Er ugunstig mikrobiom årsak til
oppmerksomhet på institusjonshelsetjenesten sykdom eller en følge derav?
rolle. Ebola i 2014–15 førte igjen til fokus på Valtýr Thors tok for seg mikrobiomet hos
sårbarheten i den islandske helsetjenesten. Noen barn. Han hevdet at mikrobiomet hos barn er
tiltak ble gjennomført for å bedre beredskap mot særlig sårbart de første 24 måneder og at tidlig
høyrisikosmitte, men Island har i motsetning til de forstyrrelse/dysbiose kan føre til sykdom.
andre nordiske landene intet høysikkerhetsisolat.
Mikrobiomet kan muligens også påvirke hvordan
Siste sesjon på møtets andre dag var tilegnet barn responderer på vaksinasjon.
det menneskelige mikrobiom. Lars Engstrand TREDJE DAG startet med fortellinger fra
startet sitt foredrag med et tilbakeblikk på ulike infeksjonsutbrudd på Island (Ólafur
hvordan menneskenes matvaner har gjennomgått Guðlaugsson) og Færøyene (Shahin Gaini),
dramatisk endringer de siste generasjoner. De herunder utbrudd med vankomycinresistente
første 130 000 generasjoner mennesker levde på enterokokker på respektive hovedstadssykehus.
et høyfiberkosthold med frukt, grønnsaker og Hvor ulikt de to øyrikene taklet utbruddene
nøtter som de viktigste matvarer. De siste 2–3 ble bevisst kontrastert og kom ut i disfavør av
generasjoner har kosten inneholdt < 10% fiber. Færøyene, der et svakt lederskap, sen respons og
Dette har også innvirket på vårt mikrobiom, dvs. få ressurser ble fremholdt som hovedårsaker. Et
det samlede genomet til alle mikroorganismene annet innlegg, fremført av en engasjert islandsk
som invaderer oss etter fødselen. Spissformulert: mikrobiolog Kristjan Orri Helgason, beskrev
Vi fødes 100 % menneskelige, men dør 90 % hvordan en ekkokardiografisk øsofaguselektrode
mikrobielle. Vi er egentlig bare 10 % av oss selv!
forårsaket et gjenstridig utbrudd med en ”pan”