Page 6 - pesta2023_3

-pest-POSTEN Side 6

pest-intervjuet: Even Reinertsen

En innbarket kliniker som i årevis har drevet
infeksjonsfaget alene ved et mindre sykehus, er
Even Reinertsen. Sprekingen har vært bufast
på Gjøvik (uten ”syskjenbån”), dyrker friluftliv
og fysisk aktivitet og har hatt en spennende
karriere. Hans mange erfaringer og synspunkt er
verd å gjengi noen av i pesta. Også Tidsskriftet
har fremhevet ham i et portrettintervju etter en
opprivende arbeidskonflikt som fikk nasjonal
oppmerksomhet. Fremfor alt er han en kjernkar
som er høyt elsket av yngre kolleger og respektert
av de eldre. Hyggelig, reflektert, liketid og til
fingerspissene rettskaffen - man kan rett og slett
ikke unngå å bli glad i Even.

– Ikke egentlig, jeg var nok litt sær og sjenert.
Likte å vandre i skogen og finne fugleegg og
slikt, sammen med en liten gjeng. Men fotballen
redda meg, kanskje - hver dag på løkka, og
ishockey om vinteren som vi hadde den gang.
Fotball dyrket jeg frem til 17-18 års alder, spilte
på Kråkerøy guttelag og husker jeg ble solgt
videre til Lisleby for et par fotballstøvler... som
jeg aldri fikk. Sammen med en kamerat begynte
jeg å spille badminton, noe helt nytt i Fredrikstad.
Det var veldig gøy og vi var med på starten av
Even er Oslogutt ”i bunn” men flyttet fra Huseby Fredrikstad badmintonklubb.
skole til Stange i Hedmark fordi hans kjemiker- – Som mange på den tiden dro du så til Vest-
far var lei av ”gråhårede kolleger” ved UiO og Tyskland for å studere medisin, og havnet 1974 i
ville undervise, og ble lærer ved Eckbo-skolen – Ulm ved Donau langt i syd - en liten by på 100000
en privat realskole for «umulige gutter» fra Oslo sjeler og med et ganske nytt universitet. Hvordan
og sønner av enkelte storbønder. Der ble de i tre var studietiden for deg?
år. – Det ble en utrolig fin tid. Først var det
– For meg var det helt fantastisk, for jeg elsket fasinerende å møte jevnaldrende fra hele verden
å spille fotball og gå på ski og skøyter med på Ausländerklub der alle skulle etablere seg
disse gutta som var 4-5år eldre enn meg! På på et nytt språk i et nytt land, midt i hjertet av
barneskolen 3 km unna var det en tøff start foren Europa.. Så traff jeg tidlig Karin, som ble min
bygutt som elsket å løpe fort, å konkurrere og kone, hun kom til Ulm et år etter meg. Vi flyttet
dertil var skoleflink. Det ble en del juling på etter hvert sammen i kollektiv og fikk en del
skoleveien, før jeg raskt lærte hedmarksdialekt tyske venner. Vårt første barn, Mette, ble født
og det gikk seg til. mot slutten av studiet og jeg var ett år hjemme
Men så ble det Østfold og Fredrikstad, en større med henne. Kanskje det beste året i mitt liv, også
by i full blomst på 60-70 tallet med stor industri, fordi jeg ble med i en kreativ teatertrupp som
et velutviklet borgerskap, fotballstoltheter og spilte studentrevy basert på poesi og satiriske,
generell optimisme? En overgang? politiske tekster av Heinrich Heine. Hans skarpe