Page 25 - pesta2025_3

Side 25 -pest-POSTEN

• I 1979 ble både infeksjonsmedisin og Pasientbehandlingen presset, vakttjenesten tok
nyresykdommer «nye» grenspesialiteter. sitt, og utdanningsoppgavene ble skjøvet til side.
Tropesykdommer ble da avviklet samtidig.
Ekspansjon og nye trusler
Legeforeningen har, med delegert myndighet, tatt
og forvaltet et stort ansvar for spesialistutdanningen Utover 1980-tallet vokste faget i bredde og
i hele perioden, med mye engasjement fra svært betydning. HIV-pandemien, som hadde begynt å
mange medlemmer. Store endringer fant sted nå vise seg i Norge på midten av 1980-tallet, krevde
i 2016-2019 hvor ansvaret i betydelig større grad helt ny kompetanse og nye behandlingsregimer.
er overtatt av helsedirektoratet for organisering Sykehusinfeksjoner forble et vedvarende
og godkjenning. problem, og den økende reisevirksomheten,
både turistreiser og arbeidsrelaterte opphold i
Spesialistutdanning og spesialitetskomite eksotiske strøk, brakte med seg et spekter av
for infeksjonssykdommer importsykdommer som norske leger måtte kunne
De første årene etter stiftelsen jobbet foreningen håndtere.
hardt for å få infeksjonssykdommer anerkjent som Spesialistkomiteen i denne perioden bestod av
en formell grenspesialitet innen indremedisin. drevne klinikere og forskere, deriblant Claus Ola
Dette arbeidet lyktes da fire år senere. Solberg, Svein Gundersen, Gunnar Hopen, Bjørg
For perioden 1979–1981 ble en spesialistkomité Sørensen og Oddbjørn Brubakk. Deres oppgave
i infeksjonssykdommer oppnevnt, sammensatt av var å oppdatere og forfine målbeskrivelsen
sentrale skikkelser i det norske infeksjonsmiljøet. for spesialistutdanningen. Et sentralt tema for
Formannsrollen gikk til Sigvard Tschudi spesialistkomiteen på slutten av 1990-tallet
Madsen, og Bjarne Bjorvatn, Jan Sander, Per var en diskusjon om å endre spesialistreglene.
Bjark og Bjørn Myrvang. Komiteens første Komiteen mente at den kliniske utdanningen
og mest presserende ansvar var å utarbeide en på to år var for kort. De foreslo derfor å øke
målbeskrivelse for den nye spesialistutdanningen den kliniske tjenesten til 2,5 år og redusere den
– hva skulle en spesialist i infeksjonssykdommer mikrobiologiske tjenesten fra ett til et halvt år, i
faktisk kunne? De behandlet søknader om tråd med praksis i de fleste andre land. Forslaget
spesialistgodkjenning fra leger som ønsket å ble imidlertid nedstemt i Legeforeningen.
bli sertifisert, de godkjente og kvalitetssikret I pest-POSTEN ble spesialistkomiteens arbeid
kurs, og de arrangerte obligatorisk prøve i jevnlig omtalt. Komiteen selv så på bladet som
tropesykdommer og parasittologi. en mulighet for å få innspill fra fagmiljøet om
utdanningsspørsmål. Flaskehalsen i utdanningen,
I starten ble det også en viktig oppgave å vurdere den mikrobiologiske tjenesten var ofte nevnt.
spesialistsøknader i en ny spesialitet og å etablere Dette kunne forsinke utdanningsløpet betydelig,
undervisningssteder. og det var frustrerende for alle involverte og var
Besøk ble gjennomført ved en rekke institusjoner: viktig tema for NFIM sitt arbeid.
Haukeland Sykehus, Sentralsykehuset i Akershus Etter at faget i starten i stor grad var lokalisert i de
og regionsykehusene i Tromsø og Trondheim i store sykehusene spredte kompetansen seg gradvis
den første fasen. Hovedinntrykket komiteen satt utover landet. Mindre sykehus hadde også behov
igjen med var på mange måter oppmuntrende: det og nytte av fagkompetansen Kombinasjonen av
ble lagt ned mye og engasjert arbeid i utdanningen indremedisin og grenspesialiteter gjorde legene
ved disse institusjonene. Samtidig bemerket man godt og bredt anvendelige, også steder uten egen
også allerede da en velkjent problemstilling. For mikrobiologi. Og der det kom en, kom det etter
de som skulle være veiledere og undervisere, hvert også flere. Små miljø dukket opp og utover
var det vanskelig å finne den nødvendige tiden 2000-tallet ble flere steder godkjente gruppe
til å gi kandidatene den oppfølgingen de trengte. 2 institusjoner og også noen fikk mulighet til