Page 79 - pesta2025suppl3
P. 79
Side 79 -pest-POSTEN
Epitaph to a Dog Thou glorious mirror, where the Almighty`s form
Near this Spot Glasses itself in tempests; in all time,
are deposited the Remains of one Calm or convulsed- in breeze, or gale, or storm.
who possesed Beaty without Vanity, Icing the pole, or in the torrid clime
Strength without Insolence, Dark-heaving; - boundless, endless, and sublime-
Courage without Ferosity, The image of Eternity-the throne
and all the virtues of Man without his Vices. Of the Invisible; even from out thy slime
This praise, which would be unmeaning The monsters of the deep are made; each zone
Flattery Obeys thee: thou goest forth, dread, athomless,
If inscribed over human Ashes, alone.
Is but a just tribute to the Memory of
BOATSWAIN, a Dog OSEAN (gjendiktet av Andrè Bjerke)
who was born in Newfoundland May 1803 Rull hen , du dype hav, rull hen din prakt!
and died at Newstead November 18th 1808.
Forgjves kløver tusen skib ditt bryst.
På jorden herjer mannen. Men hans makt
OCEAN er endt ved kysten. Utenfor hans kyst
(av « Childe Harolds pilgrimsferd», fjerde sang) er alle vrak ditt verk. Hans herjelyst
Roll on, thou deep and dark blue Ocean -roll! blir av en større kraft tilintetgjort,
Ten tousand fleets sweep over thee in vain; idet han- som et regndrypp- synker tyst
Man marks the earth with ruin- his control i dine dyp, hvor han forstummer fort,
Stops with the shore: -upon the watery plain og ukjent, uten grav og kiste svinner bort.
The wrecks are all thy deed, nor doth remain Hans fot kan ikke trå din sti- og du
A shadow of man`s ravage, save his own, vil aldri bli hans rov! Du er på vakt
When for a moment, like a drop of rain, og ryster hånlig av deg ham som nu
He sinks into thy depths with bubbling groan, gjør alt for å få jorden ødelagt;
Without a grave, unknelled, uncoffined, and du slynger ham mot himlen i forakt;
unknown. han skjelver i ditt frådeville vær
His steps are upon thy paths,- thy fields og hyler mot sin gud fra dødens sjakt
Are not spoil for him, - thou dost arise i usselt håp om at en havn er nær;
du slår ham atter ned- og lar ham ligge der.
And shake him from thee; the vile strength he
wields Imperier går under- du består.
For earth`s destruction thou dost all despise, Hva er vel nu Athen, Karthago, Rom?
Spurning him from thy bosom to the skies, Du skyllet makt til dem i deres vår
And send`st him, shivering in thy playful spray og til enhver tyrann. Barbarer kom
And howling, to his gods, where haply lies og tvang dem ned i kne,- et forfall som
His petty hope in some near port or bay, la riker øde; du alene har
And dashest him again to earth: - there let him lay. bestandighet! Skjønt bølger hvirvler om,
er din azurblå panne like klar;
Thy shores are empires, changed in all save thee- du er i dag som du i jordens morgen var.
Assyria, Greece, Rome, Carthage, what are they?
Thy waters washed them power while they were Du kongelige speil hvor gudens form
free i uvær speiler seg; ditt mørke vann
And many a tyrant since: their shores obey glir hen i bris, kuling eller storm,
The stranger, slave, or savage; their decay i polens frost og langs en tropestrand.
Has dried up realms to deserts: not so thou, Usynlighetens trone! Evighet
Unchangeable save to thy wild waves`s play- har sitt symbol i deg. Din dønning kan
Time writes no wrinkle on thine azure brow- gi dypets monstre liv; en hel planet
Such as creation`s dawn beheld, thou rollest now. regjerer du – i kold, ufattbar majestet.

