Page 79 - pesta2025suppl3
P. 79

Side 79                -pest-POSTEN



        Epitaph to a Dog                          Thou glorious mirror, where the Almighty`s form
        Near this Spot                            Glasses itself in tempests; in all time,
        are deposited the Remains of one          Calm or convulsed- in breeze, or gale, or storm.
        who possesed Beaty without Vanity,        Icing the pole, or in the torrid clime
        Strength without Insolence,               Dark-heaving; - boundless, endless, and sublime-
        Courage without Ferosity,                 The image of Eternity-the throne
        and all the virtues of Man without his Vices.  Of the Invisible; even from out thy slime
        This praise, which would be unmeaning     The monsters of the deep are made; each zone
        Flattery                                  Obeys thee: thou goest forth, dread, athomless,
        If inscribed over human Ashes,            alone.
        Is but a just tribute to the Memory of
        BOATSWAIN, a Dog                          OSEAN (gjendiktet av Andrè Bjerke)
        who was born in Newfoundland May 1803     Rull hen , du dype hav, rull hen din prakt!
        and died at Newstead November 18th 1808.
                                                  Forgjves kløver tusen skib ditt bryst.
                                                  På jorden herjer mannen. Men hans makt
        OCEAN                                     er endt ved kysten. Utenfor hans kyst
        (av « Childe Harolds pilgrimsferd», fjerde sang)  er alle vrak ditt verk. Hans herjelyst
        Roll on, thou deep and dark blue Ocean -roll!  blir av en større kraft tilintetgjort,
        Ten tousand fleets sweep over thee in vain;  idet han- som et regndrypp- synker tyst
        Man marks the earth with ruin- his control  i dine dyp, hvor han forstummer fort,
        Stops with the shore: -upon the watery plain  og ukjent, uten grav og kiste svinner bort.
        The wrecks are all thy deed, nor doth remain  Hans fot kan ikke trå din sti- og du
        A shadow of man`s ravage, save his own,   vil aldri bli hans rov! Du er på vakt
        When for a moment, like a drop of rain,   og ryster hånlig av deg ham som nu
        He sinks into thy depths with bubbling groan,  gjør alt for å få jorden ødelagt;
        Without a grave, unknelled, uncoffined, and   du slynger ham mot himlen i forakt;
        unknown.                                  han skjelver i ditt frådeville vær

        His steps are upon thy paths,- thy fields  og hyler mot sin gud fra dødens sjakt
        Are not spoil for him, - thou dost arise  i usselt håp om at en havn er nær;
                                                  du slår ham atter ned- og lar ham ligge der.
        And shake him from thee; the vile strength he
        wields                                    Imperier går under- du består.
        For earth`s destruction thou dost all despise,   Hva er vel nu Athen, Karthago, Rom?
        Spurning him from thy bosom to the skies,  Du skyllet makt til dem i deres vår
        And send`st him, shivering in thy playful spray  og til enhver tyrann. Barbarer kom
        And howling, to his gods, where haply lies  og tvang dem ned i kne,- et forfall som
        His petty hope in some  near port or bay,  la riker øde; du alene har
        And dashest him again to earth: - there let him lay.  bestandighet! Skjønt bølger hvirvler om,
                                                  er din azurblå panne like klar;
        Thy shores are empires, changed in all save thee-  du er i dag som du i jordens morgen var.
        Assyria, Greece, Rome, Carthage, what are they?
        Thy waters washed them power while they were   Du kongelige speil hvor gudens form
        free                                      i uvær speiler seg; ditt mørke vann
        And many a tyrant since: their shores obey  glir hen i bris, kuling eller storm,
        The stranger, slave, or savage; their decay  i polens frost og langs en tropestrand.
        Has dried up realms to deserts: not so thou,  Usynlighetens trone! Evighet
        Unchangeable save to thy wild waves`s play-  har sitt symbol i deg. Din dønning kan
        Time writes no wrinkle on thine azure brow-  gi dypets monstre liv; en hel planet
        Such as creation`s dawn beheld, thou rollest now.  regjerer du – i kold, ufattbar majestet.
   74   75   76   77   78   79   80   81   82   83   84