Page 24 - pest-POSTEN nr 4, 1995

-pest-POSTEN Side 24

siste nytt innen behandling av antibiotika assosiert Nord-Norge for luftveis- og urinveispatogener.
colitt. Omtrent 10% av alle pasienter som I materialet for 1994 for Troms og Finnmark var
behandles med antibiotika får diaré. Clostridium 14% av H influensa isolatene penicillin- og 15%
difficile påvises i ca 20% av disse. Det erythromycinresistente. Av E coli isolatene var
forekommer et stort antall bærere. Opptil 10-20% 20% ampicillin-, 27% sulfa- og 12% trimetoprim-
av sykehuspasientene skiller denne mikroben ut i sulfaresistente . Ved urologisk avdeling, RITØ
avføringen. Pasienter med aktiv colitt skal derfor finner en ampicillinresistens hos 40% av E coli
isoleres. Antibiotika skal seponeres hvis dette er isolatene og 30% for sulfa og nitrofurantoin, ingen
mulig. Colitt skal behandles, derimot ikke diare! aminoglykosid resistens. Ved RITØ er 75% av
Vancomycin og metronidazol har vært mye brukt i S aureus penicillinresistente, ingen methicillin-
behandlingen ved pseudomembranøs colitt. Det resistente. For hvite stafylokokker, som er et
har også vært forsøkt normalisering av tarmflora økende nosokomialt problem ser en 90%
ved faeces-lavenemang eller ved bioterapi. Siste penicillin- og 60% methicillinresistens. For gram
nytt er tilførsel av Saccharomyces boulardii, en negative staver i blodkultur er det påvist 40%
gjærsopp som overlever det sure miljø i ampicillin- og tetracyclinresistens, 12% er
ventrikkelen og som balanserer tarmfloraen. Dette resistente for cefalotin.
middel har lenge vært brukt i Frankrike til
behandling av diare. I kombinasjon med Overlege Jens Otto Jarløv, Avdeling for klinisk
antibiotika har det ingen vesentlig effekt ved første mikrobiologi, Rikshospitalet København beskrev
gangs infeksjon, men reduserer recidiv-frekvensen bekjempelsen av methicillinresistente S aureus
betydelig. (MRSA) i Danmark. Det importeres fra 10-60
pasienter med MRSA per år, hovedsakelig fra
Professor Ørjan Olsvik, mikrobiologisk avd., UiTø tidligere Jugoslavia. “Importpasienter” isoleres i
beskrev mekanismer ved mikrobiell resistens. 72 timer inntil bakteriell prøvesvar foreligger.
Resistens forekommer i et naturlig reservoar eller Pasienter med MRSA holdes i streng isolering.
erverves som følge av mutasjon eller overføring av Personalet benytter hansker, munnbind og over-
endret genetisk materiale. Bakteriene kan redusere trekkskittel og en har klart å forhindre spredning
permeabiliteten for antibiotika, ha aktiv efflux, til andre deler av sykehuset. Av 51 ortopediske
inaktivere antibiotika eller modifisere målstedet pasienter hadde 6 dype infeksjoner med MRSA,
for antibiotika. Konjugasjon av R-plasmider er et 12 hadde multiresistente Gram negative staver og
enormt potensiale for spredning av genetisk 21 pasienter krevde isolasjon. Alle helsearbeidere
materiale. Vancomycin resistente enterokokker er som har arbeidet ute blir testet og må vente i 72
et økende internasjonalt problem. Slik resistens er timer på laboratoriesvar før eventuell arbeidsstart.
flere steder blitt funnet hos kyr som fikk tilsatt Pasientene gies kombinasjonsbehandling med
avoparcin i foret og dermed selekterte vancomycin vancomycin og fucidin. Å utrydde MRSA hos
-resistens av typen vanA som innebærer resistens bærere er mer problematisk, det har vært anbefalt
også mot teicoplanin. Slik resistensutvikling er en kroppsvask med klorhexidin preparater, men
seleksjons-prosess hvor en aktiv colonizer tilbakefall ses hyppig. Det foretaes ikke screening
fortrenger normal flora. Endret genetisk materiale av personalet rutinemessig, kun ved mistanke om
i mikrobene kan overføres fra dyr til menneske. nosokomial smitte.
Mest utsatt og mottakelig er pasienter som får
antibiotikabehandling. Avslutningsvis ble det — *** —
diskutert vekselbruk av antibiotika i en klinisk
avdeling. Det er omdiskutert om en bør ha faste
antibiotikaregimer, om en stadig bør skifte
preparat eller ha faste regimer som endres
regelmessig, f.eks annen hver måned. Det er viktig
for valg av antibiotika å ha kjennskap til det lokale
mikrobe-miljø og resistensmønster.
Overlege Arnfinn Sundsfjord, mikrobiologisk
avdeling RITØ, beskrev resistensutviklingen i