Page 8 - pest-POSTEN nr 4, 1995
P. 8

-pest-POSTEN                                    Side 8





           Høstmøtet i Norsk Forening for Infeksjonsmedisin

                                             Av Tore Torjussen

       Høstmøtet  var  denne  gang  viet  EBOLA  -  epidemien  ,-  en  tankevekker  om  global
       epidemi-bekjemping og hjemlig importproblematikk:  virologi, patogenese, smittemåter
       og beskyttelsestiltak vedrørende virale hemorrhagiske febere ble belyst ved den aktuelle
       epidemien i Kikwit, Zaire. Foredragsholderne var fra Linkøping i Sverige og fra Norge.


       Haakon  Sjursen    fra  Haukeland  sykehus          påfallende  lite  inflammatorisk  svar  pga.  dys-
       omtalte ulike virale hemorrhagiske feber-tilstander  funksjon  av  det  retikuloendoteliale  system.
       (VHF) i historisk perspektiv.                       Aerosol-smittefaren er liten, direkte sekretkontakt
       VHF deles inn i 4 typer hvor Ebola virus tilhører   har størst betydning.
       gruppe  4.  Det  første  VHF  virus  som  ble       Utsondringsmengden av virus er av betydning for
       identifisert var Lassa.- virus i 1969.              smittsomheten.
       Av type 4  har man igjen 4 subtyper av VHF:
       1  Marburgvirus, vektor er aper og flaggermus.      Frydèn    fra  Linköping  snakket  om  hva  man
       2  Ebola-Sudan, vektor flaggermus, påvist i 1976 i   hadde  lært  av  Kikwit-epidemien.  Kilden  er
          Yambuhn i Afrika.                                fremdeles  ukjent.  Åtte  andre  landsbyer  var  også
       3  Ebola-Zaire, påvist i 1995.                      involvert,  syv  pårørende  som  pleiet  indekskasus
       4  Ebola-Reston,  vektor  usikker,  men  bare  aper  døde. Totalt døde 244 av 315 syke. Førti til femti
          blir syke, påvist bare i Italia og USA.          %  av  disse  var  helsepersonell.  Inkubasjonstiden
                                                           var 2-21 dager og symptomer og terapi  som  ved
       Svein  G.  Gundersen        snakket  om  smitte-    andre VHF.
       profylakse og epidemibekjemping i u-land.
       Det  ble  vist  film  fra  Ebola-epidemien  hvor  det  Smitteberedsskap ble omtalt av  J.  N.  Bruun    fra
       først  og  fremst  framgikk  hvor  elendige  de     Ullevål  sykehus  som  viste  til  tidligere  epidemi-
       hygieniske forhold var på sykehuset som tok hånd    avdeling  ved  Ullevål,  1M,  som  sannsynligvis
       om pasientene. Sykehuset ble rømt av personalet     isolasjonsmessig  var  bedre  enn  nåværende
       og kun pårørende var igjen for å pleie de syke.     infeksjonsavdelings isolatpost.

       Stig  Jeansson    snakket  om  virologi  og         Bjarne Bjorvatn  snakket om Europeisk smitte-
       patogenese  ved  spesielt  Ebola-virus  som  tilhører  beredsskap og konkluderte med for store nasjonale
       gruppen  Filovirus.  Gruppen  har  trolig  eksistert  i   forskjeller. Forholdsregler fra CDC kan adapteres
       millioner  av  år.  Antistoff  hos  mennesket       overalt.  Hans  konklusjon  var  at  en  potensiell
       forhindrer ikke multiplikasjon av virus. Det finnes   smittefarlig pasient bør behandles i europeisk regi,
       store    inklusjonslegemer    intracellulært   og  og helst på ett eller to sykehus i Sør-Europa som
       proteinene  dannes  fra  polyadenylært  budbærer-   har beredsskap for slike pasienter.
       RNA.  Genomet  ligner  på  para-myxovirus,  f.eks.
       meslingevirus. Ebola er et RNA molekyl som i seg    Frydèn   snakket om forholdene i Sverige hvor
       selv ikke er infektiøst, men overføres fra negativ   det er opprettet nasjonal beredsskap i samråd med
       til  positiv  sense  via  RNA  polymerase.  RNA-    Sosialstyrelsen.  Beredsskapen  går  ut  på  ut  på  å
       polymerasen  gjør  ofte  "feil"  som  fører  til    utvikle  retningslinjer  og  trening  i  beredsskap  2
       mutasjoner.  Ebola,  Marburg  og  endel  onkogene   ggr. årlig.
       retrovirus  er  strukturelt    svært  like.  Virus
       multipliseres  i  alle  vev  til  uvanlig  høye     Andreas  Skulberg    fra  Statens  helsetilsyn
       konsentrasjoner  som  fører  til  store  nekroser,   henviste til den nye Smittevernloven av 1/1-1994.
       spesielt i lever, men også svær benmargsaffeksjon   I Stortingsmelding om sivilt beredsskap 1992 - 93,
       som  leder  til  bl.a.  trombocytopeni.  Det  er    derimot,  finnes  det  ikke  en  eneste  paragraf  om
   3   4   5   6   7   8   9   10   11   12   13