Page 12 - pest-POSTEN nr 4, 1995

-pest-POSTEN Side 12

DIKTSPALTEN

Alderdom

Så kom han på toget
i Eidsvoll, hvor geiteramsen
sto taus og rød,
og sa vi har truffet
hverandre. Nå er du
jo nesten død?

Fordi om jeg tar litt
digitrin og hygroton
og diverse. Jeg svarte
at livet er krevende,
og du er så godt som levende.

På sykehus

I den violette skumring
strammes ikke livet lenger et problemfritt liv,
til av tiden og det var i og for seg
mens vi seiler noe av det verste
videre i våre senger. jeg har vært ute for.

Ville våre viljer vende
seg mot morgensolen uten Ernst Orvil (1898-1985) er et navn for de
disse blå få blant norske lesere, sparsomt representert
forundringssøstre i antologier og på det nærmeste ukjent
i en stille storm om puten. utenfor Norge. Av de 17 diktssamlingene
han ga ut, kom 7 etter at poeten fylte 70 år.
Og det er nettopp denne sene Orvil mange
Mellom venner finner særlig spennende, den garvede poet
som hadde nådd fram til en type fragment-
poesi der de store sannheter og de tunge
Da jeg var kommet meg bakverk i livet brytes i småbiter. (JEV).
gjennom barndommens Ernst Orvil begynte å studere ved NTH i
problemer, og ungdommens, Trondheim, fullførte aldri sine studier, men
og manndommens problemer ble forfatter på heltid fra 1932. Oslo ble
og på grensen av alderdommens, hans faste tilholdssted resten av livet, i det
traff jeg Torgersen som sa samme hus på Majorstua som det hans
at jeg har levd foreldre hadde hatt koloni-forretning i.