Page 25 - pesta2000_3_4

Side 25 -pest-POSTEN

gjensidig; dårlig compliance eller nedsatt mente at i en ideell verden burde både fenotypisk
absorpsjon fører selvsagt til lave konsentrasjoner, og genotypisk testing utføres, i det de gir
som igjen medfører resistensutvikling. Begrepet forskjellig informasjon.
IQ ble svært fokusert, som et begrep som på et vis
blir fellesnevner for å forstå manglende En "late braker" fra B.Larder (Virco), et firma
behandlingseffekt. IQ (Inhibitory Quotient) er som tilbyr såkalt "virtual phenotype", det vil si at
forholdet mellom den serumkonsentrasjon man man korrelerer en påvist genotype til en svær
oppnår etter tablettinntak, og den konsentrasjonen database og konstruerer ut fra dette et fenotypisk
som er nødvendig for å drepe viruset, og det resultat, ga støtte til andre nylig publiserte
virker umiddelbart logisk at jo høyere IQ, jo resultater hva angår kryssresistens mellom
mindre er sannsynligheten for behandlingssvikt. zidovudin og stavudin. Stavudin har hittil vært et
pest-POSTEN’s utsendte har imidlertid alltid vært unntak blant nukleosidanalogene når det gjelder
av den oppfatning at det ikke nødvendigvis er en resistens fordi det har ikke blitt påvist noen
entydig sammenheng mellom høy IQ og sunn spesifikk mutasjon hos pasienter som svikter på
fornuft, og denne oppfatning kom styrket ut etter å stavudin. Gjennom å korrelere mutasjoner som
ha hørt debattene. Margaret Johnson (PL 6.5) la man vet gir høygradig zidovudin-resistens med sin
fram kliniske resultater etter 96 ukers behandling enorme database, viste Larder en klar
av over 600 naive pasienter, dobbelt blindt sammenheng mellom svikt på stavudin og
behandlet med enten nelfinavir eller lopinavir/r. tilstedeværelse av zidovudin-mutasjoner. Dette
ITT-data viste 79% <400 kopier med lopinavir/r, gjør at man dessverre ikke slik man hittil har
mens 64% var <400 med nelfinavir. trodd, kan erstatte zidovudin med stavudin hos
Hovedargumentet for den gode effekten av pasienter som har utviklet resistens mot
lopinavir/r var den angivelig høye IQ for lopinavir zidovudin.
in vitro. Argumentet ble sterkt imøtegått av en av At det kan finnes andre årsaker til resistens enn
konkurrentens representanter, som tvert imot virusmutasjoner, ble diskutert av Back (PL 8.1)
hadde gjort laboratorieforsøk som viste lav IQ for Som for andre medikamenter, som antibakterielle
lopinavir (Poster 261 og 290). Vi lar foreløpig midler og cytostatika, synes det som om det kan
laborantene slåss om sine teoretiske begreper, og skje en oppregulering av cellulære
lar de kliniske resultatene telle. transportproteiner (P-glycoprotein og Multi-drug-

Veronika Miller (PL 4.2) forsøkte å ta seg rundt resistance-protein) som medfører efflux av
alle fallgruver som fortsatt er knyttet til antivirale midler ut av cellene under behandling.
resistenstesting, men var snublende nær å falle Dette kan kanskje forklare manglende
nedi ved et par anledninger. Ustøheten er størst behandlingsrespons hos pasienter med god
knyttet til standardiseringen, både på compliance, og hvor man heller ikke påviser
laboratoriesiden og ikke minst til tolkningen av resistens.
resultatene. Her er det fortsatt et stort arbeid å Hvis det da ikke er for lave medikament-
gjøre. Man trenger algoritmer, basert på prøver fra konsentrasjoner? Burger (PL 8.2) la fram
virkelige pasienter, for å vurdere den forventede erfaringer med serumkonsentrasjonsmålinger av
kliniske effekt av de påviste mutasjoner ved antivirale midler fra Nederland, som har hatt et
genotypisk resistenstesting. Det ble med rette slikt tilbud i flere år. Mest egnet for slike målinger
advart mot direkte oversettelser fra databaser er protease-hemmere. Hos pasienter med
basert på mutasjoner fremkommet ved rene in- behandlingssvikt kunne man vise korrelasjon til
vitro forsøk. Europeiske guidelines er på trappene, høyt HIV-RNA ved oppstart, tidligere bruk av
som for disse referenter synes å være mistenkelig protease-hemmer og lave serumkonsentrasjon av
like de nylig publiserte amerikanske. Miller ga
noen smakebiter fra disse, det anbefales
resistenstesting ved behandlingssvikt og til
gravide, mens man bruker uttrykket "vurder"
resistenstesting ved primær HIV og av
nysmittede. For de fleste vil det være genotypisk
resistenstesting som er praktisk mulig, men Miller