Page 16 - pest-POSTEN nr 1, 2017
P. 16

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å
            melde enhver mistenkt bivirkning.
     Rezolsta «Janssen»
     Proteasehemmer.                                                              ATC-nr.: J05A R14
     TABLETTER, filmdrasjerte 800 mg/150 mg: Hver tablett inneh.: Darunavir (som etanolat) 800 mg, kobicistat 150 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt og
     sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).  Indikasjoner: Indisert i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler til behandling av humant
     immunsviktvirus 1 (hiv-1)- infeksjon hos voksne ≥18 år. Genotypetesting bør veilede bruken. Dosering: Behandling bør igangsettes av helsepersonell som
     har erfaring med behandling av hiv-infeksjon. Etter at behandlingen er påbegynt, skal pasienten informeres om å ikke endre dosering, doseringsform eller
     avbryte behandlingen uten å ha diskutert med helsepersonell. ART-naive pa sienter: Anbefalt dose er 1 tablett 1 gang daglig, tatt sammen med mat. ART-
     erfarne pasienter: 1 tablett 1 gang daglig, tatt sammen med mat. Kan brukes hos pasienter med tidligere eksponering av antiretrovirale legemidler uten
                                                                                 6
                                   1
     darunavirresistensrelaterte mutasjoner (DRV-RAMs)  og med plasma hiv-1 RNA <100 000 kopier/ml og CD4+ celletall ≥100 × 10  celler/liter. Hos alle
     andre ART-erfarne pasienter eller hvis hiv-1-genotypetesting ikke er tilgjengelig, er bruk av preparatet ikke egnet, og et annet antiretroviralt regime bør
     brukes.
     1   DRV-RAMs: V11I, V32I, L33F, I47V, I50V, I54M, I54L, T74P, L76V, I84V, L89V.
     Uteglemt dose: Hvis en glemt dose oppdages innen 12 timer etter vanlig doseringstidspunkt, bør pasienten instrueres om å ta den forskrevne dosen
     sammen med mat så snart som mulig. Hvis dette oppdages senere enn 12 timer etter vanlig doseringstidspunkt, bør den glemte dosen ikke tas, og
     pasienten bør fortsette med det vanlige doseringsregimet. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever funksjon: Farmakokinetiske data mangler. Ingen
     dosejustering, men forsiktighet anbefales ved lett (Child-Pugh A) eller moderat (Child-Pugh B) nedsatt leverfunksjon. Må ikke brukes ved alvorlig nedsatt
     leverfunksjon (Child-Pugh C). Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig. Kobicistat reduserer Cl . Behandling skal ikke innledes ved Cl
                                                                    CR
                                                                                            CR
     <70 ml/minutt dersom et legemiddel som gis samtidig krever dosejustering basert på Cl . Preparatet er ikke undersøkt hos dialysepasienter, og
                                                          CR
     doseanbefaling kan ikke gis. Barn: Ingen tilgjengelige data for barn 3-17 år. Bør ikke brukes til barn <3 år. Eldre >65 år: Begrenset informasjon, og
     preparatet skal brukes med forsiktighet. Administre ring: Tas med mat. Pasienten bør instrueres til å ta tabletten innen 30 minutter etter et avsluttet måltid.
     Svelges hel.   Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene.  Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Samtidig bruk av følgende
     legemidler er kontraindisert pga. faren for tap av terapeutisk effekt: Karbamazepin, fenobarbital, fenytoin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum). Samtidig
     bruk av følgende legemidler er kontraindisert pga. faren for alvorlige og/eller livstruende bivirkninger: Alfuzosin, amiodaron, bepridil, dronedaron, kinidin,
     ranolazin, systemisk lidokain, astemizol, terfenadin, kolkisin, rifampicin, ergotderivater, cisaprid, pimozid, kvetiapin, sertindol, triazolam, midazolam
     administrert oralt, sildenafil, avanafil, simvastatin, lovastatin, tikagrelor.  Forsiktighetsregler: Pasienten må informeres om at selv om effektiv viral
     suppresjon med antiretroviral behandling har vist å redusere risikoen for seksuell overføring av hiv-infeksjon betraktelig, kan en gjenværende risiko ikke
     utelukkes. Forholdsregler for å forhindre overføring bør tas iht. nasjonale retningslinjer. Regelmessig vurdering av virologisk respons anbefales.
     Resistenstesting bør foretas ved manglende eller tap av virologisk respons. ART-erfarne pasienter: Preparatet bør ikke brukes hos behandlingserfarne
     pasienter med >1 (DRV-RAM) eller hiv-1 RNA ≥100 000 kopier/ml eller CD4+ celletall <100 × 10  celler/liter. Kombinasjon med annen optimalisert
                                                               6
     bakgrunnsbehandling (OBR) enn ≥2 NRTI er ikke undersøkt. Begrensede data er tilgjengelige for pasienter med andre hiv-1-typer enn B. Eldre: Økt
     forekomst av nedsatt leverfunksjon og annen samtidig sykdom bør tas i betraktning. Alvorlige hudreaksjoner: Alvorlige hudreaksjoner som DRESS
     (legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer), Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse og akutt generalisert eksantematøs
     pustulose er rapportert. Seponer preparatet omgående ved tegn eller symptomer på alvorlige hudreaksjoner (som bl.a. kan omfatte, men er ikke begrenset
     til, alvorlig utslett eller utslett med feber, generell sykdomsfølelse, tretthet, muskel- eller ledd smerter, blemmer, munnsår, konjunktivitt, hepatitt og/eller
     eosinofili). Sulfonamidallergi: Darunavir inneholder en sulfonamidgruppe, og bør brukes med forsiktighet ved kjent sulfonamidallergi. Levertoksisitet:
     Legemiddelindusert hepatitt (f.eks. akutt hepatitt, cytolytisk hepatitt) er rapportert med darunavir/ritonavir. Pasienter med underliggende nedsatt
     leverfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt B eller C, har økt risiko for leverfunksjonsforstyrrelser, inkl. alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. I tilfeller
     der hepatitt B eller C også behandles med antivirale midler, bør relevant informasjon for disse legemidlene konsulteres. Pasienten bør ta relevante
     laboratorieprøver før oppstart, og overvåkes under behandling. Hyppigere ASAT/ALAT- måling bør vurderes hos pasienter med underliggende kronisk
     hepatitt, cirrhose eller transaminaseøkning før behandlingsstart, spesielt de første månedene med behandling. Ved holdepunkter for ny eller forverret
     nedsatt  leverfunksjon  (inkl.  klinisk  signifikant  leverenzymøkning  og/eller  symptomer  som  tretthet,  anoreksi,  kvalme,  gulsott,  mørk  urin,  øm  lever,
     hepatomegali), bør midlertidig eller permanent seponering vurderes omgående. Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
     Brukes med forsiktighet ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunk sjon: Se Spesielle pasientgrupper under Dosering. Pasienter med
     hemofili: Økt blødning er rapportert, inkl. spontane hudhematomer og hemartrose hos proteasehemmer-behandlede pasienter med hemofili type A og B.
     Hos noen pasienter ble det gitt ekstra faktor VIII. Hos mer enn halvparten av de rapporterte tilfellene fortsatte behandling med proteasehemmer, eller
     behandling ble reintrodusert hvis den var avbrutt. Pasienter med hemofili bør gjøres oppmerksomme på faren for økt blødning. Vekt og metabolske
     parametre: Vektøkning og en økning i lipid- og glukosenivåene i blodet kan forekomme under antiretroviral behandling. For monitorering av lipidnivåer og
     glukose i blodet, vises det til etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles slik det anses klinisk hensiktsmessig.
     Osteonekrose: Tilfeller av osteonekrose er rapportert, særlig hos pasienter med fremskreden hiv-sykdom og/eller langsiktig eksponering for kombinert
     antiretroviral behandling (CART). Etiologien anses å være multifaktoriell (inkl. kortikosteroidbruk, alkoholforbruk, alvorlig immunsuppresjon og høyere
     kroppsmasseindeks). Pasienten bør rådes til å søke medisinsk hjelp ved verkende og smertefulle ledd, stive ledd, eller ved vanskeligheter med å bevege
     seg.  Immunreaktiveringssyndrom: Hos hiv-smittede med alvorlig immunsvikt som skal begynne med CART, kan en inflammatorisk reaksjon på
     asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå og føre til alvorlige kliniske tilstander, eller forverring av symptomer. Slike reaksjoner
     er typisk observert innen de første ukene eller månedene etter igangsetting av CART. Relevante eksempler er cytomegalovirusretinitt, generaliserte og/
     eller fokale mykobakterielle infeksjoner og pneumoni forårsaket av Pneumocystis jirovecii (Pneumocystis carinii). Ethvert symptom på betennelse bør
     undersøkes, og behandling igangsettes om nødvendig. Det er i tillegg observert reaktivering av herpes simplex og herpes zoster med darunavir gitt
     samtidig med lav dose ritonavir. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom) er også rapportert i forbindelse med immun reaktivering. Tidspunktet for
     når disse hendelsene inntreffer er imidlertid mer variabelt, og kan oppstå flere måneder etter behandlingsstart. Interaksjoner: For utfyllende informasjon
     om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Se SPC for mer detaljert informasjon om interaksjoner.  Legemidler som kan på virkes av
     darunavir/kobicistat: Darunavir er en CYP3A-hemmer, en svak CYP2D6-hemmer og en P-gp-hemmer. Kobicistat er en CYP3A-hemmer og en svak
     CYP2D6-hemmer. Kobicistat hemmer transportproteinene P-gp, BCRP, MATE1, OATP1B1 og OATP1B3. Samtidig bruk av kobicistat og legemidler som
     er substrater for disse transportproteinene kan gi økt plasmakonsentrasjon av disse legemidlene. Samtidig bruk av darunavir/kobicistat og legemidler som
     hovedsakelig metaboliseres av CYP3A kan føre til økt systemisk eksponering av disse legemidlene, og øke eller forlenge deres terapeutiske effekt og
     bivirkninger. Preparatet må derfor ikke kombineres med legemidler med smalt terapeutisk vindu og med sterkt CYP3A-avhengig clearance. Darunavir
     binder seg hovedsakelig til surt α1-glykoprotein. Denne proteinbindingen er konsentrasjonsavhengig. Darunavir kan derfor muligens fortrenge legemidler
     som er sterkt bundet til alfa1-syreglykoprotein. Legemidler som påvirker darunavir-/kobicistateksponering: Darunavir og kobicistat metaboliseres av
     CYP3A. Legemidler som induserer CYP3A-aktivitet kan øke clearance av darunavir og kobicistat og gi lavere plasmakonsentrasjon. Samtidig bruk av
     CYP3A-hemmere kan senke clearance av darunavir og kobicistat, og gi økt plasmakonsentrasjon.  Samtidig bruk med følgende legemidler er
     kontraindisert:  Amiodaron, bepridil, dronedaron, lidokain (systemisk), kinidin, ranolazin, tikagrelor, johannesurt (prikkperikum), rifampicin, pimozid,
     kvetiapin, sertindol, simvastatin, avanafil, sildenafil (til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon), oral midazolam, oral triazolam. Sam tidig bruk av
     følgende legemidler anbefales ikke:  Efavirenz, etravirin, nevirapin, antikoagulantia (dvs. apiksaban,  dabigatraneteksilat, rivaroksaban), bosentan,
     boceprevir, telaprevir, simeprevir, everolimus, salmeterol. Orale prevensjonsmidler (alternative prevensjonsformer bør vurderes). Legemidler eller regimer
     som inneholder ritonavir eller kobicistat. Legemidler som inneholder darunavir eller kobicistat. Andre antiretrovirale midler som krever farmakoforsterkning
     da doseringsanbefalinger ikke er fastslått. Samtidig bruk med følgende legemidler kan brukes uten dosejuste ring: Dolutegravir, raltegravir, didanosin,
     tenofovirdisoproksilfumarat, NRTI-preparater (dvs. emtricitabin, lamivudin, stavudin og zidovudin), riliprivin, antacida (cimetidin, famotidin, nizatidin,
     ranitidin), protonpumpehemmere (dvs. dekslansoprazol, esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol, rabeprazol). Samtidig bruk med følgende
     legemidler kan brukes med forholdsregler: Didanosin: Ved samtidig bruk skal didanosin gis på tom mage 1 time før eller 2 timer etter Rezolsta (som tas
     med mat). Tenofovirdisoproksilfumarat: Monitorering av nyrefunksjon kan være indisert ved samtidig bruk med tenofovirdisoproksilfumarat, særlig hos
   11   12   13   14   15   16   17   18   19   20   21