Page 36 - pest-POSTEN nr 1, 2017

-pest-POSTEN Side 36

tolvåring ble han ansatt som generalbass-spiller han sitt berømte brev til broren (det såkalte
og 2. hofforganist i det kurfyrstelige hoffkapell. «Heiligenstädter Testament»): ……. «de siste 6 år
17 år gammel reiste han for to uker til Wien for har en uhelbredelig tilstand tilkommet, forverret
å treffe Mozart og fra 1792 bor han permanent i av ufornuftige leger…… Jeg må nå avsondre meg
Wien og tar undervisning hos blant andre Joseph og tilbringe mitt liv ensomt..»
Haydn og Antonio Salieri.
I 1803 komponerer han sin 3. symfoni («Eroica»)
og fra og med denne symfoni står han som
Kompositorisk aktivitet, personlighet og århundrets nyskapende geni.1808 fullføres 5.
tidlig hørselstap symfoni («Skjebnesymfonien») og 6. symfoni
(«Pastorale»). 1810 skriver Beethoven i et brev:
Beethoven ble i sin ungdom betegnet som en
klavervirtuos, men hans karriere som pianist varte
ikke lenge på grunn av tiltagende reduserte hørsel
som manifesterte seg allerede i 1796. For å bevare
sitt musikalske rykte forsøkte han å skjule dette,
men fra 1801 trekker han seg stadig mer tilbake fra
offentligheten og hans siste offentlige opptreden
som pianist i 1815 blir en ren fiasko. Brevene
vitner om alvorlig depresjon og dyp fortvilelse.
Men han var tydeligvis glad i mennesker og
trengte deres selskap. Best trivdes han i Wiens
kneiper og vinstuer, men også i adelens salonger,
og han førte øyensynlig et beveget selskapsliv.
Det var imidlertid en stor motsetning mellom
hans grove, nesten bryske ytre vesen og den
dype ydmykhet i hans indre. Beethoven var full
av slike motsetninger. Vennene holdt trofast ut
alle krenkelser og ubehageligheter, og neppe har
noen annen komponist vært så velsignet og båret
av vennskapets varme som Beethovens. Mellom
hans forakt for titler og hans mange adelige
bekjentskaper er det en påfallende motsetning,
og nær sagt alle hans svermerier dreide seg om «Mang en gang blir jeg nesten forrykt over min
kvinner av adelig herkomst. Aristokratiet åpnet ufortjente berømmelse. Lykken hjemsøker meg,
ikke bare sine palèer, men også sine hjerter for og derfor er jeg nesten redd for en ny ulykke».
Beethoven. Hans rike venner føler et så sterkt
ansvar for dette geniale engangsmennesket at de Goethe skildrer Beethoven slik etter sitt møte
(Lobkowitz, Lichnowsky, Esterhazy, Kinsky og med ham sommeren 1812 i Teplitz : «Hans talent
andre) sikrer ham årlig apanasje og dermed et forbauser meg. Men dessverre er han en helt
finansielt sorgløst liv. utøylet personlighet, som naturligvis ikke har så
helt urett når han finner verden avskyelig. Men
I hans komposisjoner merkes ikke hans hans dårlige hørsel, som kanskje skader hans
hørselsproblem, og mellom 1792 og 1810 er musikalske vesen mindre enn hans selskapelige,
han fylt av en voldsom skapertrang – over unnskylder meget. Han som er en så typisk
et tidsrom på 18 år komponeres 70 store lakonisk natur, blir det nå dobbelt gjennom denne
orkester-, instrumental- og vokalverker. Både lidelse.» Da hans 9 symfoni ( «An die Freude»)
klaversonater, kammermusikk og hans annen 1823 skulle uroppføres forlangte Beethoven å
symfoni skapes i 1802, og i dette året skriver dirigere selv (med en hjelpedirigent bak).