Page 6 - pest-POSTEN nr 2, 2018

-pest-POSTEN Side 6

MINNEORD Ivar Helle

Han fikk et langt liv, han døde 16.april
93 år gammel. Da var han fortsatt
ung av sinn og klar i hodet. Minneord
som ble publisert i Aftenposten og i
Tidsskriftet (nr. 11, 2018), er sikkert
lest av mange av pest-POSTENs lesere.
I vårt husorgan vil vi også minnes ham
– med litt andre ord.
Han trådte sine barnesko på Sørlandet
– i Vestre Moland. I voksen alder tok
han en kort avstikker til Sverige, avla
medisinsk embetseksamen i Oslo i
1951, før han fartet Norge rundt, og endte opp i Bærum og i Oslo hvor infeksjonsavdelingen
på Ullevål ble hans arbeidsplass i nesten 30 år. Her forstod at sykehuset manglet og hadde
behov for tropemedisinsk ekspertise, og i 1967 gjennomførte han derfor diplomkurs ved
London School of Tropical Medicine. Han ble deretter spesiallege i tropesykdommer i
1969, ti år før spesialiteten infeksjonssykdommer ble opprettet.

Med økende innvandring til Norge og økt reisevirksomhet blant nordmenn, innså Helle at
det var ønskelig og nødvendig at flere leger enn han, hadde tropemedisinske kunnskaper,
og han startet derfor å arrangere kurs for leger i tropesykdommer og parasittologi. I om
lag 20 år gjorde han en stor innsats som kursleder og underviser ved årlige kurs. Mange
av dagens spesialister og andre leger med, vil huske og takke ham for hans engasjerte
kursledelse og undervisning. Etter at spesialiteten ble opprettet, var han i en lengre periode
eksaminator og sensor ved prøven som spesialistkandidater må bestå for å bli godkjente
spesialister i infeksjonssykdommer.

I tillegg til sine gode undervisningsegenskaper, var Helle en dyktig og omtykt kliniker,
ikke bare i sitt spesialfelt, men i infeksjons- sykdommer og indremedisinske sykdommer
generelt. Han ble satt pris på både av pasienter, kolleger og sykehuspersonell for øvrig.
Han utmerket seg ved mange anledninger med unike talegaver, og særlig ble vi imponert
da han på sine eldre dager, sterkt synssvekket, holdt lange poengterte taler.
Vi arbeidet sammen med ham gjennom mange år, og er takknemlige for kunnskapen og
væremåten han formidlet til oss. Hverdagen var fylt av medisinske problemstillinger og
utfordringer, men vi skjønte også etter hvert at han hadde interesser utenfor medisinen.
Han var naturelsker, og det hadde preget hans liv fra unge år. Han visste mer om vår flora
og fauna enn de fleste, og særlig var fugler hans spesialinteresse. Vi ledsager derfor disse
minneord med et ungdomsbilde som viser hans nære kontakt med fugler på en kvist. Og det
passet så godt at det var solosang av «Lerka» av Per Sivle og Evert Taubes «Änglamark»
under gravferdsseremonien.

Bjørn Myrvang Arild Mæland