Page 8 - pest-POSTEN nr 2, 2018
P. 8

-pest-POSTEN                       Side 8



        som bidrar til om en test besvares hurtig. Disse  som gikk fra 2009-11 var det 100 inkluderte med
        spørsmål ble reist og drøftet flere ganger under  35 hustandsmedlemmer, 14 husdyr og 190 kon-
        konferansen.   Det  er  kommet  nye  anbefalinger  troller. De fant ESBL hos 40 % av husstandsmed-
        omkring  diagnostikk og behandling  av  C. diff.   lemmene men ikke hos noen av husdyrene og kun
        ved ECCMID 2016 og IDSA i 2017.  Glutamat  3 % hos kontrollene. Bruk av ciprofloksasin skil-
        dehydrogynase (GDH) immunassay og nukleis-  te seg ut som en egen risikofaktor for bærerskap.
        nsyre amplifikasjons test (NAAT) kan begge på-  Einar Weme fra VV redegjorde for studier som
        vise av C. diff. bakterien med høy sensitivitet. Er   viste at omkring 14 % av verdens befolkning er
        en av disse testene positive går man videre med   bærere av ESBL. Det urovekkende er at man de
        tester for påvisning av toksinproduksjon. Hvis   siste år har sett en økning på ca 5 % økning pr år
        positiv GDH test og negativ toksintest kan det li-  (5 % av 14 % = 0.7 % økning/år). Foreløpig tall
        kevel dreie seg om bærerskap. NAAT test fanger   fra pågående studie i Drammen viser at ca 8 % av
        opp binære toksiner.  Ribotype 33 kan ha binært   friske norske er bærere. Reise til Asia skiller seg
        toksin som gir økt risiko for alvorlig colitt syk-  ut som en høy risikofaktor for å erverve ESBL.
        dom.                                      Til slutt i denne sesjon fortalte Silje B. Jørgensen

        Etter kort benstrekk og kaffe fikk vi høre om da-  om ESBL prøver tatt fra kloakk i Bærum og fra
        tadrevet dansk smittevern ved Sophie Gubbels  fem ulike strender i Oslo området. I 8/20 vann-
        fra Statens serum institutt  i København. Hun  prøver fant man ESBL og fra alle kloakkprøve-
        er ansatt i HAIBA som er en organisasjon som  ne. I vannprøvene var august den måneden med
        jobber med nosokomial  smitteverndata  for alle  høyest forekomst av sommermånedene. Man fant
        Danske sykehus. På HAIBA arbeider 6-7 perso-  ulike sekvenstyper av E.coli i prøvene. Man kan
        ner med ulik profesjon, farmasøyt, statistiker og  altså eksponeres og potensielt  koloniseres ved
        mikrobiologer som skaffer real time data for de  vanneksponering/bading. Hmm!
        enkelte  sykehus og avdelinger på forekomsten   Så var det over til praktisk smittevernhåndtering
        av HAI (helsetjeneste assosierte infeksjoner). In-  ved de to erfarne smittevernlegene Dorthea Oma
        sidensen  regnes  pr  risikodøgn.  Når  infeksjonen   fra HUS og Egil Lingaas fra OUS.
        kommer under oppholdet betyr altså noe. Man
        finner danske tall på nettsiden www.esundhet.dk  Dorthea Oma innledet  med å ta opp at smit-
                                                  teverntiltak  handler om kostnader versus nytte.
        Neste bolk  dreide  seg om  ESBL.  Silje  B.   Man finner mange bærere uten tegn til sykdom.
        Jørgensen  fra Akershus universitetssykehus   Er dette viktig? Viktig er det derimot å teste de
        redegjorde for ESCAPE 2 studien hvor de så på   som har vært innlagt på sykehus utenfor Norden.
        lengden på ESBL bærerskap og risikofaktorer   Det uansett ikke kost/nytte å teste alle. Testingen
        knyttet til langvarig bærerskap. 93 pasienter   skal være hensiktsmessig og gjennomførbar. Flyt-
        med  samfunnservervet  urinveisinfeksjon  med   ting av pasienter innad i sykehus bidrar til smitte-
        E.coli produserende ESBL ble  spurt om blant   spredning og bør begrenses.  Overvåkingsscree-
        annet  reise  og  husdyr. De ble  fulgt  i  3  år  med   ning på risikoavdelinger som intensiv og andre
        regelmessige avføringsprøver. Etter henholdsvis   poster med spesielt sårbare pasienter anbefales.
        1, 2 og 3 år har 50, 20 og 15 % fortsatt positive
        avføringsprøver med funn av ESBL. 16 % har  Egil Lingaas redegjorde  for håndteringen  av
        etter  en negativ avføringsprøve påny funn av  ESBL og VRE i OUS systemet. Han påpekte at
        ESBL i neste avføringsprøve. Hvor mange  det er manglende kapasitet  for å gjennomføre
        avføringsprøver man trenger for å kunne si at  smitteisolering  i sykehus. Håndhygiene  etter-
        vedkommende  er ESBL negativ permanent  ble  levelse er ikke stort mer enn 50 % hos legene!
        det ikke gitt svar på.                    Håndtering  av ESBL og VRE i OUS systemet
                                                  legger  opp til  noe strengere  isolasjonsforhold
        Arne V. Sørås fra OUS snakket om bærerskap   for den enkelte pasient enn ved HUS. Hva gjel-
        hos husstandsmedlemmer.  I ESCAPE I studien   der VRE så er den en miljøbakterie med et stort
   3   4   5   6   7   8   9   10   11   12   13