Page 26 - pesta2025suppl3

-pest-POSTEN Side 26

Baltimore

Nattevakta på sjømannshjemmet kjørte meg ned til dypvannskaia
med en skjelvende gammelmannshånd på rattet. Tre blekblå prikker
mellom tommel og pekefinger for tro, håp og kjærlighet.
Tynnslitt og skrukketehud over knokler og bein.
Han får mine siste cent eter tre uker i land, før jeg klatrer opp
en mørk og ruvende skuteside. Billysene forsvant bak papphusene,
mens jeg skulle til Cartagena, rundt Kapp Horn, over bølgerygger
av vann, stein og lys i 35 år. Jeg ser på hendene mine.
Tynnslitt og skrukkete hud over knokler og bein.
Ringfingeren knekt to steder av en plateklype. Over høyre håndbak
arr etter en avslått flaskehals. En vridd og stiv pekefinger
klemt av en vaier. Ut av den hvite flekken under tommelen
sto blodspruten som en geysir. Og tommelneglen er blå.
Ha, for en omvei. Fra en tom neve til en tom neve. Fra natt til natt.
Jeg griper scepteret i fallrepstrappa, og klatrer opp
en ruvende skuteside, med gule dekkslys over meg.

Tungindustri

Vi drev tungindustrien opp av ildmørja fra maskin til maskin.
Med kraner og taljer. En med et hjerte som ikke ville slå.
En var tynnere enn en strek. En kunne knapt gå.
En fikk ikke opp venstre arm. En manglet fire fingre.
En mistet et øye. En fikk brystkassa slått inn.
En hadde ikke hud. Han var askegrå. En veltet tarmene ut på.
Drivende av svette, prustende, med skylapper og

øreklokke,
firspent har vi dratt oss opp sjøl så høyt vi kunne
etter de hårstråene som er, det hengende håret,
kusehåret,
gullhår i ræva.