Page 10 - pesta2024_3

-pest-POSTEN Side 10

som utvidet de anatomiske funnene knyttet
til endokarditt. Hans tilnærming skilte seg fra
forgjengerne ved at han ikke lenger så etter det
”dynamiske øyeblikket” (sykdomsutviklingen),
men etter det ”anatomiske setet” for sykdommen.

Gjennombrudd i patogenidentifikasjon:
Mikroorganismers rolle
Den mikrobielle teorien om sykdom,
utviklet på slutten av 1800-tallet av Louis
Pasteur (1822–1895) og Robert Koch
Kilde: Wikipedia infeksjonssykdommer. Den norske legen
(1843–1910), revolusjonerte forståelsen av
Emanuel Winge (1827-1894) som i 1869,

antyde en mikrobiell årsak til endokarditt. Han
Jean-Nicolas Corvisart sammen med Hjalmar Heiberg, den første til å
observerte ”små granuleringer” i vegetasjoner,
(1755–1821), personlig lege til Napoleon som vi nå vet var bakterier (3). Dette var en
Bonaparte, klaffelesjoner som stemte overens banebrytende hypotese på den tiden, og la
med endokarditt. Han kalte disse ”vegetasjoner” grunnlaget den senere oppdagelsen av bakterier
på hjerteklaffene. Selv om hans beskrivelser i vegetasjonene som kjennetegner endokarditt.
var anatomisk korrekte, identifiserte ikke Theodor Klebs (1834-1913), en tysk-sveitsisk
Corvisart mikroorganismenes rolle i patogenesen patolog, ga ytterligere bevis for den bakterielle
av tilstanden. Arbeidet hans var imidlertid naturen av IE ved konsekvent å demonstrere
grunnleggende, og oppmuntret til videre mikroorganismer i vegetasjoner.
forskning på klaffesykdommer.

Midt på
1800-tallet
kom den før-
ste eksplisitte
beskrivelsen
av infeksiøs
endokarditt,
levert av legen
Pierre Breton-
neau (1778–
Kilde: Wikipedia fransk. I 1835
1862), også han

beskrev han en
febersykdom
assosiert med
Pierre Bretonneau klaffelesjoner
som han mistenkte var et resultat av en infeksjon,
selv om det ansvarlige patogenet ennå ikke var Sir William Osler (oljemaleri)
kjent. http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/
Hans arbeid ble videreutviklet av Karl von Mest kjent er nok den kanadiske legen Sir
Rokitansky (1804–1878), en østerriksk patolog, William Osler (1849–1919 som syntetiserte