Page 10 - pest-POSTEN nr 1, 2 1995

-pest-POSTEN Side 10

Referat fra 7th ECCMID’95, Wien.

Den syvende «European Congress of Clinical Microbiology and Infectious Diseases»
var lagt til Wien: en av kultur-hovedstedene i Europa og - ville man tro - så langt syd
beliggende at valget mellom fag og fortauskafèer tidvis ville bli vanskelig. Men en
isende mars-vind gjorde at de kortermede stort sett ble værende i kofferten. Valgets
kval ble derfor heller å «velge rett» fra det rikholdige faglige programmet. Tallrike
landsmenn hadde hadde rykket seg løs fra dagliglivets rutiner for å høste av
kunnskapens tre, og noen av disse formidler her (temamessig) enkelte høydepunkter
fra kongressen til «Pestpostens» lesere...

Av Egill Eide og Jon B. Haug

«Pest-epidemien» i India ...what have we
learned? Plenum-sesjon: J.T John.

Utbruddet av pest i Surat og Beed distriktene i
India i sept.-94 var gjenstand for en kritisk
selvransakelse ved en lege fra de sentrale
helsemyndighetene. En historisk gjennomgang av
data fra nyere tid understreket at pest stadig er en
aktuell sykdom i enkelte områder i verden, så som
Madagaskar, Vietnam og Tanzania. Den indiske
epidemien ble likevel entydig fremstilt som en
«pseudo-epidemi», hvor nøkkelord var dårlig
håndtering av media, en mangelfull diagnostikk
som bl.a. avdekket uakseptabel kvalitetskontroll i
indiske laboratorier, og initialt et slett epidemi-
ologisk håndverk (bl.a. manglende «case
definition»). Av ca. 3,700 rapportert syke ble det
utført 1991 serologiske screeningprøver hvorav
488 var positive, men ingen av disse ble
konfirmert ved spesifikk inhibisjons-test og alle
bakteriologiske dyrkninger var dessuten negative.

Konklusjon: I Beed var det trolig et meget
begrenset pest-utbrudd hos mennesker, og smitte
var tilstede enzootisk hos hunder. I Surat fantes
muligens enkelte, ikke entydig diagnostiserte Stephanus-domen i sentrum av Wien
tilfeller av lungepest, mens det ikke var tegn til
byllepest. WHO konkluderte med kun ett bekreftet graden av RNA-homologi i genotyper, subtyper
tilfelle av byllepest ut fra sine undersøkelser. og mutanter. Genotyper har lavest grad av
homologi (< 72 %), og inndeles videre i genotype
1a - 6b. Forekomsten er geografisk forskjellig.
Hepatitt C. Genotype 1a forekommer mest i Vest-Europa og
Plenum-sesjon: H. Blum, Sveits. USA, 1b i Japan. Sistnevnte er forbundet med
høygradig viremi, gir hyppigere cirrhose og
Hepatitt C virus (HCV) subklassifiseres idag etter
levercancer, og behandlingseffekten av interferon