Medlemsblad for Norsk forening for infeksjonsmedisin Medlemsblad for Norsk forening for infeksjonsmedisin

Medlemsblad for Norsk forening for infeksjonsmedisin

  • Hjem
  • Redaksjonelt
    • Redaksjonen
    • Send oss stoff!
    • Kontakt oss...
  • 1995-2004
    • 1. årgang - 1995
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 2. årgang - 1996
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 3. årgang - 1997
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 4. årgang - 1998
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 5. årgang - 1999
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 6. årgang - 2000
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3&4
    • 7. årgang - 2001
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 8. årgang - 2002
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 9. årgang - 2003
      • Nummer 1
      • Nummer 2&3
      • Nummer 4
    • 10. årgang - 2004
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 4
  • 2005-2014
    • 11. årgang - 2005
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3&4
      • 2005 supplement
    • 12. årgang - 2006
      • Nummer 1
      • Nummer 2&3
      • Nummer 4
    • 13. årgang - 2007
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3&4
      • Nummer 4
    • 14. årgang - 2008
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
    • 15. årgang - 2009
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 16. årgang - 2010
      • Nummer 1&2
      • Nummer 3&4
    • 17. årgang - 2011
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 18. årgang - 2012
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3&4
    • 19. årgang - 2013
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 20. årgang - 2014
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
  • 2015-2024
    • 21. årgang - 2015
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • 2015 Supplement
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 22. årgang - 2016
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 23. årgang - 2017
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 24. årgang - 2018
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 25. årgang - 2019
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3&4
    • 26. årgang - 2020
      • Nummer 1&2
      • Nummer 3&4
    • 27. årgang - 2021
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 28. årgang - 2022
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 29. årgang - 2023
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 30. årgang - 2024
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
  • 2025-2034
    • 31. årgang - 2025
      • Nummer 1

Året 1997

Cover 1 Cover 2 Cover 3 Cover 4
  • Hva skjedde i 1997?

    Stanley B. Prusiner mottok Nobelprisen for sin oppdagelse av prioner, en ny type smittestoffer som består av proteiner. Dette arbeidet var avgjørende for forståelsen av sykdommer som Creutzfeldt-Jakobs sykdom og kugalskap.

    Innen infeksjonsmedisin ble det økt fokus på antibiotikaresistens. Utbredelsen av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) understreket behovet for nye antibiotika og alternative behandlingsstrategier.

    Nobel Prize in Physiology or Medicine 1997 - https://www.nobelprize.org/prizes/medicine/1997/summary/

    Chambers, H. F. (2001). The changing epidemiology of Staphylococcus aureus? Emerging Infectious Diseases, 7(2), 178-182

    --------------

    I 1997 forekom de første dokumenterte tilfellene av menneskelig infeksjon med det høypatogene aviære influensa A (H5N1)-viruset i Hong Kong, som resulterte i alvorlig luftveissykdom og dødsfall [1]. Denne hendelsen markerte et kritisk punkt innen nye infeksjonssykdommer, og fremhevet potensialet for at aviære influensavirus kunne krysse artsbarrieren og forårsake alvorlig sykdom hos mennesker.

    Fremskritt innen immunologi ble understreket av oppdagelsen av Toll-lignende reseptorer (TLRs) og deres rolle i medfødt immunitet [2]. Identifiseringen av TLR4 som reseptor for lipopolysakkarid (LPS) kastet lys over mekanismene hvorved det medfødte immunsystemet gjenkjenner mikrobielle komponenter og initierer inflammatoriske og immune responser.

    Innen vaksineutvikling representerte godkjenningen av den første konjugatvaksinen mot Neisseria meningitidis serogruppe C i Storbritannia en betydelig prestasjon [3]. Konjugatvaksinen fremkalte sterk immunogenisitet hos spedbarn og små barn, som førte til en betydelig reduksjon i forekomsten av meningokokksykdom.

    Antimikrobiell resistens fortsatte å utfordre helsesystemer, med økende rapporter om multiresistent tuberkulose (MDR-TB) [4]. Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte tuberkulose som en global krise, og understreket behovet for styrkede kontrollprogrammer, direkte observert terapi, og forskning på nye diagnostiske verktøy og behandlingsregimer.

     

    Referanser 1997

    1. Claas EC, Osterhaus AD, van Beek R, et al. Human influenza A H5N1 virus related to a highly pathogenic avian influenza virus. Lancet. 1998;351(9101):472-7.
    2. Medzhitov R, Preston-Hurlburt P, Janeway CA Jr. A human homologue of the Drosophila Toll protein signals activation of adaptive immunity. Nature. 1997;388(6640):394-7.
    3. MacLennan J, Obaro S, Deeks J, et al. Immune response to revaccination with meningococcal A and C polysaccharide vaccine in Gambian children. Vaccine. 1999;17(23-24):3086-93.
    4. World Health Organization. Anti-tuberculosis drug resistance in the world. Fourth WHO Report. 1998.

© 2025 NFIM Fagnett - pest-POSTEN. Designet og redigert av Jon B. Haug. Logg inn