• Hva skjedde i 2008?

    Nobelprisen ble delt mellom Harald zur Hausen for hans oppdagelse av humant papillomavirus (HPV) som årsak til livmorhalskreft, og Françoise Barré-Sinoussi og Luc Montagnier for deres oppdagelse av HIV. Dette har hatt stor innvirkning på folkehelse og vaksineutvikling.

    HPV-vaksinen ble introdusert og representerte et stort fremskritt i forebyggingen av livmorhalskreft.

    Nobel Prize in Physiology or Medicine 2008 - https://www.nobelprize.org/prizes/medicine/2008/summary/

    Paavonen, J., et al. (2007). Efficacy of a prophylactic adjuvanted bivalent L1 virus-like-particle vaccine against infection with human papillomavirus types 16 and 18 in young women: an interim analysis of a phase III double-blind, randomised controlled trial. The Lancet, 369(9580), 2161-2170

    ---------------------------

    I 2008 ble det gjort betydelige fremskritt i kampen mot malaria med rapporter om fremvoksende artemisininresistens i Plasmodium falciparum langs grensen mellom Thailand og Kambodsja [1]. Denne alarmerende utviklingen førte til intensivert forskning på mekanismer for antimalariamedisin og akselererte innsatsen for å utvikle nye terapeutiske strategier. Identifikasjonen av kelch13-genmutasjonene assosiert med artemisininresistens var en kritisk milepæl, som styrte fremtidige overvåkings- og inneslutningstiltak [2].

    HIV-forskningen så fremskritt med resultatene av den thailandske RV144-vaksinestudien, som viste en beskjeden effekt for å forhindre HIV-infeksjon [3]. Dette var det første beviset på at en vaksine kunne forhindre HIV-anskaffelse, gi feltet nytt liv og informere etterfølgende vaksinedesignstrategier. Forsøket fremhevet viktigheten av å forstå korrelater av beskyttelse og rollen til antistoffresponser i HIV-forebygging.

    Oppdagelsen av mikrobiomets rolle i menneskers helse skjøt fart, med studier som belyste hvordan tarmmikrobiota påvirker immunsystemets utvikling og funksjon [4]. Denne forståelsen åpnet nye veier for terapeutiske intervensjoner rettet mot mikrobiota for å modulere immunresponser ved smittsomme og inflammatoriske sykdommer.

    I antimikrobiell forskning ga godkjenningen av telavancin, et lipoglykopeptidantibiotikum, et nytt alternativ for behandling av kompliserte hud- og hudstrukturinfeksjoner forårsaket av grampositive patogener, inkludert MRSA [5]. Telavancins doble virkningsmekanisme forbedret dens effektivitet mot resistente stammer, og dekket et kritisk behov innen antimikrobiell terapi.

    Vaksineutviklingen gikk videre med introduksjonen av den 13-valente pneumokokkkonjugatvaksinen (PCV13), som utvidet beskyttelsen mot ytterligere serotyper som er ansvarlige for invasiv pneumokokksykdom [6]. Denne fremgangen hadde betydelige implikasjoner for å redusere sykelighet og dødelighet, spesielt i pediatriske populasjoner.

    Referanser 2008

    1. Dondorp AM, Nosten F, Yi P, et al. Artemisinin resistance in Plasmodium falciparum malaria. N Engl J Med. 2009;361(5):455-467.
    2. Ashley EA, Dhorda M, Fairhurst RM, et al. Spread of artemisinin resistance in Plasmodium falciparum malaria. N Engl J Med. 2014;371(5):411-423.
    3. Rerks-Ngarm S, Pitisuttithum P, Nitayaphan S, et al. Vaccination with ALVAC and AIDSVAX to prevent HIV-1 infection in Thailand. N Engl J Med. 2009;361(23):2209-2220.
    4. Round JL, Mazmanian SK. The gut microbiota shapes intestinal immune responses during health and disease. Nat Rev Immunol. 2009;9(5):313-323.
    5. Rubinstein E, Lalani T, Corey GR, et al. Telavancin versus vancomycin for hospital-acquired pneumonia due to Gram-positive pathogens. Clin Infect Dis. 2011;52(1):31-40.