Hva skjedde i 2023?
Katalin Karikó og Drew Weissman ble tildelt Nobelprisen for deres oppdagelser knyttet til modifiserte nukleosider som muliggjorde utviklingen av effektive mRNA-vaksiner mot COVID-19. Deres arbeid har banet vei for en ny klasse av vaksiner og terapeutiske midler.
Forskning innen mRNA-teknologi utvides nå til å omfatte vaksiner mot andre sykdommer, inkludert kreft og autoimmune lidelser.
Nobel Prize in Physiology or Medicine 2023 - https://www.nobelprize.org/prizes/medicine/2023/summary/
Pardi, N., Hogan, M. J., & Weissman, D. (2018). mRNA vaccine technology—a recent history. Current Opinion in Immunology, 65, 14-20.
------------------------------------------------
I 2023 erklærte Verdens helseorganisasjon en slutt på den globale helsenødsituasjonen COVID-19, noe som gjenspeiler redusert dødelighet og effektiviteten til vaksinasjonskampanjer [1]. Imidlertid fortsatte SARS-CoV-2 å sirkulere, og understreket behovet for kontinuerlig overvåking, vaksinasjonsinnsats og utvikling av neste generasjons vaksiner rettet mot nye varianter.
Det ble gjort betydelige fremskritt i vaksineutvikling med godkjenningen av de første vaksinene for forebygging av respiratorisk syncytialvirus (RSV) hos eldre voksne, inkludert Pfizers RSVpreF og GSKs RSV-vaksine [2]. Disse vaksinene demonstrerte effektivitet for å forhindre RSV-relatert sykdom i nedre luftveier hos voksne i alderen 60 år og eldre, og dekket et langvarig udekket behov for forebygging av infeksjonssykdommer [3].
Fremskritt innen mRNA-vaksineteknologi utvidet seg til andre infeksjonssykdommer, med kliniske studier som undersøkte mRNA-vaksiner for influensa, cytomegalovirus og Epstein-Barr-virus [4]. Denne innsatsen fremhevet allsidigheten til mRNA-plattformer og deres potensial til å revolusjonere vaksineutvikling for en rekke patogener.
Antimikrobiell resistens forble en kritisk bekymring. Godkjenningen av nye antibiotika som sulbactam-durlobactam ga behandlingsmuligheter mot karbapenem-resistente Acinetobacter baumannii, et patogen assosiert med høy dødelighet i sykehusmiljøer [5]. Fortsatt investering i antimikrobiell forskning og forvaltningsprogrammer ble vektlagt for å bekjempe trusselen om resistente infeksjoner.
Utbruddet av mpox (monkeypox) i flere ikke-endemiske land fremhevet viktigheten av global helseberedskap og rask respons [6]. Bruken av eksisterende koppevaksiner og antivirale behandlinger, som tecovirimat, var avgjørende for å kontrollere spredningen [7]. Dette utbruddet understreket behovet for overvåkingssystemer som er i stand til å oppdage og reagere på nye zoonotiske sykdommer.
I immunologi utvidet forskningen på immunkontrollpunkthemmere, og utforsket deres potensiale i behandling av kroniske infeksjonssykdommer som tuberkulose og HIV [8]. Å forstå mekanismene for immunregulering ga utsikter for innovative terapier rettet mot vedvarende infeksjoner og immunmedierte sykdommer.
Referanser 2023
- World Health Organization. WHO Director-General's opening remarks at the media briefing on COVID-19 – 5 May 2023.
- S. Food and Drug Administration. FDA approves first respiratory syncytial virus (RSV) vaccine. 2023.
- Zhu J, Jiang J, Zhao S, et al. Safety and efficacy of an adjuvanted recombinant protein-based RSV vaccine in older adults. N Engl J Med. 2023;388(7):609-620.
- Pardi N, Weissman D. mRNA vaccine development beyond COVID-19. Nat Rev Drug Discov. 2022;21(11):779-780.
- McKinnell JA, Dwyer JP, Talbot GH, et al. Sulbactam-durlobactam versus colistin for the treatment of infections caused by Acinetobacter baumannii–calcoaceticus complex (ATTACK): a phase 3, randomized, controlled trial. Lancet Infect Dis. 2023;23(5):545-555.
- Centers for Disease Control and Prevention. 2022 Mpox Outbreak Global Map.
- Adler H, Gould S, Hine P, et al. Clinical features and management of human monkeypox: a retrospective observational study in the UK. Lancet Infect Dis. 2022;22(8):1153-1162.
- Singh A, Mohan A, Dey AB, Mitra DK. Inhibiting the PD-1/PD-L1 axis reverses T-cell exhaustion in tuberculosis. J Infect Dis. 2021;224(3):415-426.