Hva skjedde i 2014?

John O'Keefe, May-Britt Moser og Edvard I. Moser ble tildelt Nobelprisen for deres oppdagelser av celler som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen. Dette har betydning for forståelsen av hukommelse og nevrologiske sykdommer som Alzheimers.

Innen infeksjonsmedisin ble det økt fokus på global helse og bekjempelse av epidemier etter Ebola-utbruddet i Vest-Afrika.

Nobel Prize in Physiology or Medicine 2014 - https://www.nobelprize.org/prizes/medicine/2014/summary/

Frieden, T. R., & Damon, I. K. (2015). Ebola in West Africa—CDC's role in epidemic detection, control, and prevention. Emerging Infectious Diseases, 21(11), 1897-1905.

-----------------------

I 2014 sto verden overfor det største utbruddet av ebolavirussykdom i historien, sentrert i Vest-Afrika og påvirket Guinea, Liberia og Sierra Leone [1]. Utbruddet resulterte i over 28 000 tilfeller og 11 000 dødsfall, overveldende helsevesen og avdekket mangler i global helseberedskap [2]. Denne krisen ansporet til akselerert forskning på eksperimentelle terapier og vaksiner. Undersøkende behandlinger som ZMapp, en monoklonal antistoffcocktail og rekonvalesent plasma ble utplassert, og ga verdifulle data om potensielle terapeutiske alternativer [3]. Rask progresjon av vaksinekandidater til kliniske studier, inkludert rVSV-ZEBOV- og ChAd3-EBO-Z-vaksiner, viste enestående globalt samarbeid [3].

Utbruddet understreket det kritiske behovet for robust helseinfrastruktur, effektiv infeksjonskontrollpraksis og samfunnsengasjement. Det førte til reformer i WHOs beredskapskapasitet og etableringen av Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) for å akselerere vaksineutvikling for nye infeksjonssykdommer [4].

Antimikrobiell resistens forble en betydelig global trussel, og WHO erklærte det som et stort folkehelseproblem som krever akutt handling [5]. Rapporten la vekt på den utbredte forekomsten av multiresistente organismer og ba om koordinert innsats innen overvåking, forvaltning, infeksjonsforebygging og forskning på nye antimikrobielle midler.

Fremskritt innen immunterapi ble preget av vellykket anvendelse av kimær antigenreseptor (CAR) T-celleterapi ved behandling av refraktær akutt lymfatisk leukemi [6]. Denne innovative tilnærmingen innebar å konstruere pasientenes T-celler for å målrette mot kreftceller, demonstrere bemerkelsesverdig effektivitet og banet vei for dens anvendelse i infeksjonssykdommer og immunsvikt.

I HIV-forskning utforsket studier strategier for å oppnå viral remisjon og helbredelse. VISCONTI-kohorten ga innsikt i kontroller etter behandling som opprettholdt viral undertrykkelse etter seponering av ART, noe som antydet muligheten for funksjonell kur hos noen individer [7].

Referanser 2014

  1. World Health Organization. Ebola virus disease outbreak—West Africa, 2014.
  2. Centers for Disease Control and Prevention. 2014 Ebola outbreak in West Africa—case counts.
  3. Qiu X, Wong G, Audet J, et al. Reversion of advanced Ebola virus disease in nonhuman primates with Zmapp. Nature. 2014;514(7520):47-53.
  4. Henao-Restrepo AM, Longini IM, Egger M, et al. Efficacy and effectiveness of an rVSV-vectored vaccine in preventing Ebola virus disease. Lancet. 2015;386(9996):857-866.
  5. Yamey G, Schäferhoff M, Hatchett R, et al. Ensuring global access to COVID-19 vaccines. Lancet. 2020;395(10234):1405-1406.
  6. Maude SL, Frey N, Shaw PA, et al. Chimeric antigen receptor T cells for sustained remissions in leukemia. N Engl J Med. 2014;371(16):1507-1517.
  7. Sáez-Cirión A, Bacchus C, Hocqueloux L, et al. Post-treatment HIV-1 controllers with a long-term virological remission after the interruption of early initiated antiretroviral therapy ANRS VISCONTI study. PloS Pathog. 2013;9(3):e1003211.